Gammel sjel...

... ble jeg kalt av en nyvunnet venn i går. Slikt er jo både flatterende og urovekkende. For joda.
Men gammel? Jeg kan jo ikke begynne å hytte geriatrisk og harmdirrende med nevene til alt som smaker av livsbejaelse når jeg bare såvidt er passert tredve?
Jeg skriver heller om dette, fordi jeg stanset meg selv i det jeg skulle forfatte noen linjer om de imbesille sangtekstene som preget mye av musikkbildet på 90-tallet.
Men ærlig talt. Nå skal jeg riste av meg morgengrettenheten og spise frokost. Heller det.

Så kan jeg jo trøste meg med at ingen kommer og arresterer meg for hva jeg skriver.