DAGENS ORD: Å rangle

Med røtter fra lavtysk og gammelengelsk rangel/rankel (en stengel, egentlig).
Og hva gjør stengler flest? (for ikke å snakke om bengler)
Å rangle er på engelsk med århundrene blitt til:
1) "To rangle" - range about in an irregular manner. (Webster's Dict.)
2) å "tvinne seg rundt, bevege seg i irregulær retning", slik også vinranken gjør, den er jo en "tynn, slyngende stengel." Så heter da også slyngplanter "climbing or rangling plants" på engelsk.

Dagens norske direkte betydning av ordet er å "slentre, gå ustøtt, reke og streife". Forsåvidt er ordet i slekt med ord som "hangle" og "dingle", som betegner ustø bevegelser.

I verket "Dictionary of the Vulgar Tongue" fra 1811 er "rangling" (på engelsk) betegnende for en viss type oppførsel, nemlig å hengi seg til ymse eventyr med et bredt utvalg kvinner.
Den mest utbredte og overførte norske betydningen av dette ordet er å ture og svire, dvs ta seg en skikkelig rotbløyte, en real fyllekule, eller rett og slett bare være ute på byen evt. bygda.

Men i takt med ordets egentlige betydning, har jeg i alle år debatten har pågått (og pågått har den), hevdet at ingen kan være på en skikkelig rangel uten at han/hun i det minste har forlatt sitt eget husvære. Ingen kan sitte hjemme og rangle.

Avsporing uten språklig sammenheng annen enn den festlige:
Når dette er sagt, kan man godt sitte hjemme og være det som på latin heter rancidus (adv) - dvs motbydelig. Både med og uten alkohol i blodet.

Kommentarer

Populære innlegg