Tom Tåketriller
Ingen dager er kjedelige for Tom. Han er seks år, og har akkurat begynt på skolen. På skolen er det aller meste helt ok, synes Tom, men han synes kanskje lærerne kunne vært litt mer fantasifulle. I friminuttene leker Tom med de andre barna, og han har to bestevenner i klassen, Truls og Kim.
Men etter skoletid småløper Tom alene hjem så ranselen nesten hopper av ham. Alle barna på skolen lurer veldig på hva som haster sånn, men Tom har ikke tid til å forklare. Han har et lurt smil rundt munnen.
- Ingenting spesielt, pleier Tom å svare når læreren spør hva han skal gjøre etter skolen.
Så løper han hjem.
Tom bor i et digert, hvitt hus med grønn plen foran og en diger hage bak. Bak huset er det en liten fjelltopp, og det går en liten sti opp til toppen som begynner helt innerst i hagen bak bringerbærbuskene.
Når han kommer inn, slenger Tom skolesekken inn i gangen og roper til mamma at han er hjemme, men venter ikke på svar. Han drar med seg en bunt med gulrøtter fra kjøleskapet, styrter en kvart liter melk, setter glasset fra seg på kjøkkenbenken og løper ut igjen.
Tom tar med seg en grønn håv fra entreen, styrter ned trappa fra utgangsdøra og freser rundt huset så singelen spruter bak joggeskoene hans. Bak huset venter hans beste venn på ham, Geita.
Tom og Geita er uatskillelige. Siden familien bare har en geit, og ingen katt og ingen hund, var det ikke noe vits i å gi henne enda et navn, mente Tom, og derfor heter bare geita Geita.
Tom løsner tauet som Geita står bundet i, og så trasker de to i vei oppover mot den hemmelige bakketoppen bak huset som bare de to vet om. Begge ler og smiler på vei opp bakken, og Tom forteller om skolen. Geita hører på.
Endelig nærmer de seg toppen, og de har nesten måttet klatre den siste lille biten, så bratt er det. Geita går først og trekker Tom etter seg opp skrenten. Så er de oppe. Tom børster gress og jord av buksebena og hendene.
De to ser seg rundt.
Det ligger tåke rundt hele toppen, og bare enkelte steder kan Tom skimte trær og hus langt der nede. Hvite og ulne tåkedotter er nesten det eneste Tom og Geita kan se.
De veksler et kjapt blikk, og begge vet. Tom går et stykke bort mot en diger tåkedott, og så griper han tak i den med begge armene og løfter den opp så den løsner fra resten av tåka.
Tom pakker den sammen i kantene og triller den bortover den grønne gressbakken der oppe på toppen. Geita står og ser spent på mens Tom triller. Til slutt har Tom trillet den hvite tåkedotten tett og fin til den er på størrelse med en litt rufsete ball. Han går bort til Geita.
- Gap opp, Geita, sier Tom. Geita gaper opp. Tom skyver tåkedotten inn i munnen hennes, og hun gumler og spiser og tygger, helt til hele tåkedotten er forsvunnet ned i magen. Så svelger Geita den siste biten av tåkedotten, og begge to blir stående og vente.
Så rumler det i magen til Geita. Hun ser på Tom og Tom ser tilbake på henne. De klarer nesten ikke å holde seg. Det er nesten som om de står i kø til en berg- og dalbane.
Det rumler igjen. Geita holder munnen tett sammenbitt mens det kommer et ordentlig rabalder nede fra magen hennes.
Så klarer hun ikke å holde tilbake lenger, og hun må åpne munnen og rape. En ordentlig tåkerap. Ut av gapet kommer det digre sommerfugler, og de fleste er lilla og hvite. Tom og Geita blir stående og se oppover i luften på alle de flotte sommerfuglene som Geita har rapt ut.
- Se på den digre gule og lilla, roper Tom, og hopper opp og ned i henrykkelse. Geita logrer med halen. Tom løper etter sommerfuglen og klarer til slutt å fange den med håven. Den er nesten like lang som en skolelinjal, og har vakre tegninger på vingene.
- Er du klar, sier Tom.
Geita nikker.
Så rister han forsiktig på sommerfuglen over nesa til Geita, og det drysser gullfarget pulver ut av den fine sommerfuglen. Geita nyser, og blåser noe av gullstøvet i ansiktet på Tom også.
Sekundet etter gjesper de begge to, og Tom strekker hele kroppen sin med armene rett til værs.
Geita glipper med øynene. De legger seg begge ned på den myke gressmatta, og så sovner de begge to. Og drømmer eventyrdrømmer der de begge er heltene. Noen ganger er de på sjørøvertokt i Indiahavet, av og til er de på tokt i det ytre rom, og atter andre ganger på skattejakt i Brasils jungel.
Denne dagen er både Tom og Geita førere av et luftskip på ekspedisjon over Himalaya, på jakt etter den avskyelige snømannen. Det blåser kraftig, og de blir ført oppover mot snøkledte fjell. Det er iskaldt, og de fryser begge to. Tom varmer seg inntil Geita, og de ser begge opp. Det har festet seg is på den store ballongen.
De må nødlande på verdens høyeste fjell, og kun ved hjelp av Geitas utrolig gode flykunnskaper, klarer de å sette luftskipet trygt ned uten at det skades.
- Du er flink, sier Tom.
- Takk, jeg vet, sier Geita.
I drømmene kan Geita både snakke og fly store flymaskiner, og av og til er hun og Tom hemmelige agenter. Tom er agent 007 og heter James Tom. Geita heter bare Geita.
- Jeg trenger ikke noe fancy navn, jeg fokuserer på oppgavene, pleier Geita å si. Hun kan karate også.
Etter å ha gravet en snøhule og fyrt opp bål, dukker den avskyelige snømannen opp på besøk.
Han får servert te og småkaker, og de spiser tåkedotter som Tom triller til dessert.
Så raper de sommerfugler, drysser gullstøv på nesetippen og drømmer videre, alle tre, både Tom, den avskyelige snømannen og Geita.
De tre drømmer at de er avgårde på fisketur i Skottland, og de slår leir ved et lite, koselig vann og spiser marshmallows og lager et nytt bål. Den avskyelige snømannen har aldri fisket før, så Geita lærer ham hvordan han skal dra inn snøret. De drar inn over 30 store fisker på en time, og så spiser de.
Den avskyelige snømannen viser seg også å kunne verdens morsomste vitser, og han forteller vitser til Tom og Geita ligger og vrir seg i latter på bakken ved vannet. Geita ler så hardt og lenge at hun raper en diger, blå sommerfugl, og den rister de på, alle tre.
De nyser av gullstøvet, og sovner ved fiskevannet.
Med ett er de i et enormt romskip, og Geita er kaptein. De svipper ned i skolegården der barna spiller fotball etter skolen, og henter Truls og Kim, vennene til Tom. Så reiser de til Jupiter og triller verdens største tåkedotter, og geita spiser til hun får vondt i magen og raper dinosaurer.
Alle ler. Den avskyelige snømannen rister på Geita så alle dinosaurene faller ut av henne, og så er hun frisk og rask igjen.
Etter en time våkner de, og da er tåka borte.
- For en utrolig gøyal drøm, sier Tom. Geita nikker og napper til seg noen gresstrå.
- Tom! roper en stemme langt der nede fra. Det er mamma som har ropt på ham en liten stund nå. Det er visst kveldsmat. Tom legger pekefingeren over munnen og sier hysj til Geita, og så lister de seg stille ned fra bakketoppen på fjellet.
Plutselig står de der ved bringebærbuskene og spiser små, røde og deilige bringebær, Tom og Geita, som om ingenting hadde skjedd.
- Åh, der var dere, sier mamma.
- Ja, her er vi. Vi kom akkurat hjem fra Himalaya, sier Tom og blunker til Geita.
- Nå er det kveldsmat, kom og vask hendene dine, sier hun til Tom, og binder Geita fast til epletreet.
- Vi ses i morgen, roper Tom tilbake til Geita. Hun raper en siste, liten sommerfugl som flyr oppover mot fjelltoppen igjen.
Men etter skoletid småløper Tom alene hjem så ranselen nesten hopper av ham. Alle barna på skolen lurer veldig på hva som haster sånn, men Tom har ikke tid til å forklare. Han har et lurt smil rundt munnen.
- Ingenting spesielt, pleier Tom å svare når læreren spør hva han skal gjøre etter skolen.
Så løper han hjem.
Tom bor i et digert, hvitt hus med grønn plen foran og en diger hage bak. Bak huset er det en liten fjelltopp, og det går en liten sti opp til toppen som begynner helt innerst i hagen bak bringerbærbuskene.
Når han kommer inn, slenger Tom skolesekken inn i gangen og roper til mamma at han er hjemme, men venter ikke på svar. Han drar med seg en bunt med gulrøtter fra kjøleskapet, styrter en kvart liter melk, setter glasset fra seg på kjøkkenbenken og løper ut igjen.
Tom tar med seg en grønn håv fra entreen, styrter ned trappa fra utgangsdøra og freser rundt huset så singelen spruter bak joggeskoene hans. Bak huset venter hans beste venn på ham, Geita.
Tom og Geita er uatskillelige. Siden familien bare har en geit, og ingen katt og ingen hund, var det ikke noe vits i å gi henne enda et navn, mente Tom, og derfor heter bare geita Geita.
Tom løsner tauet som Geita står bundet i, og så trasker de to i vei oppover mot den hemmelige bakketoppen bak huset som bare de to vet om. Begge ler og smiler på vei opp bakken, og Tom forteller om skolen. Geita hører på.
Endelig nærmer de seg toppen, og de har nesten måttet klatre den siste lille biten, så bratt er det. Geita går først og trekker Tom etter seg opp skrenten. Så er de oppe. Tom børster gress og jord av buksebena og hendene.
De to ser seg rundt.
Det ligger tåke rundt hele toppen, og bare enkelte steder kan Tom skimte trær og hus langt der nede. Hvite og ulne tåkedotter er nesten det eneste Tom og Geita kan se.
De veksler et kjapt blikk, og begge vet. Tom går et stykke bort mot en diger tåkedott, og så griper han tak i den med begge armene og løfter den opp så den løsner fra resten av tåka.
Tom pakker den sammen i kantene og triller den bortover den grønne gressbakken der oppe på toppen. Geita står og ser spent på mens Tom triller. Til slutt har Tom trillet den hvite tåkedotten tett og fin til den er på størrelse med en litt rufsete ball. Han går bort til Geita.
- Gap opp, Geita, sier Tom. Geita gaper opp. Tom skyver tåkedotten inn i munnen hennes, og hun gumler og spiser og tygger, helt til hele tåkedotten er forsvunnet ned i magen. Så svelger Geita den siste biten av tåkedotten, og begge to blir stående og vente.
Så rumler det i magen til Geita. Hun ser på Tom og Tom ser tilbake på henne. De klarer nesten ikke å holde seg. Det er nesten som om de står i kø til en berg- og dalbane.
Det rumler igjen. Geita holder munnen tett sammenbitt mens det kommer et ordentlig rabalder nede fra magen hennes.
Så klarer hun ikke å holde tilbake lenger, og hun må åpne munnen og rape. En ordentlig tåkerap. Ut av gapet kommer det digre sommerfugler, og de fleste er lilla og hvite. Tom og Geita blir stående og se oppover i luften på alle de flotte sommerfuglene som Geita har rapt ut.
- Se på den digre gule og lilla, roper Tom, og hopper opp og ned i henrykkelse. Geita logrer med halen. Tom løper etter sommerfuglen og klarer til slutt å fange den med håven. Den er nesten like lang som en skolelinjal, og har vakre tegninger på vingene.
- Er du klar, sier Tom.
Geita nikker.
Så rister han forsiktig på sommerfuglen over nesa til Geita, og det drysser gullfarget pulver ut av den fine sommerfuglen. Geita nyser, og blåser noe av gullstøvet i ansiktet på Tom også.
Sekundet etter gjesper de begge to, og Tom strekker hele kroppen sin med armene rett til værs.
Geita glipper med øynene. De legger seg begge ned på den myke gressmatta, og så sovner de begge to. Og drømmer eventyrdrømmer der de begge er heltene. Noen ganger er de på sjørøvertokt i Indiahavet, av og til er de på tokt i det ytre rom, og atter andre ganger på skattejakt i Brasils jungel.
Denne dagen er både Tom og Geita førere av et luftskip på ekspedisjon over Himalaya, på jakt etter den avskyelige snømannen. Det blåser kraftig, og de blir ført oppover mot snøkledte fjell. Det er iskaldt, og de fryser begge to. Tom varmer seg inntil Geita, og de ser begge opp. Det har festet seg is på den store ballongen.
De må nødlande på verdens høyeste fjell, og kun ved hjelp av Geitas utrolig gode flykunnskaper, klarer de å sette luftskipet trygt ned uten at det skades.
- Du er flink, sier Tom.
- Takk, jeg vet, sier Geita.
I drømmene kan Geita både snakke og fly store flymaskiner, og av og til er hun og Tom hemmelige agenter. Tom er agent 007 og heter James Tom. Geita heter bare Geita.
- Jeg trenger ikke noe fancy navn, jeg fokuserer på oppgavene, pleier Geita å si. Hun kan karate også.
Etter å ha gravet en snøhule og fyrt opp bål, dukker den avskyelige snømannen opp på besøk.
Han får servert te og småkaker, og de spiser tåkedotter som Tom triller til dessert.
Så raper de sommerfugler, drysser gullstøv på nesetippen og drømmer videre, alle tre, både Tom, den avskyelige snømannen og Geita.
De tre drømmer at de er avgårde på fisketur i Skottland, og de slår leir ved et lite, koselig vann og spiser marshmallows og lager et nytt bål. Den avskyelige snømannen har aldri fisket før, så Geita lærer ham hvordan han skal dra inn snøret. De drar inn over 30 store fisker på en time, og så spiser de.
Den avskyelige snømannen viser seg også å kunne verdens morsomste vitser, og han forteller vitser til Tom og Geita ligger og vrir seg i latter på bakken ved vannet. Geita ler så hardt og lenge at hun raper en diger, blå sommerfugl, og den rister de på, alle tre.
De nyser av gullstøvet, og sovner ved fiskevannet.
Med ett er de i et enormt romskip, og Geita er kaptein. De svipper ned i skolegården der barna spiller fotball etter skolen, og henter Truls og Kim, vennene til Tom. Så reiser de til Jupiter og triller verdens største tåkedotter, og geita spiser til hun får vondt i magen og raper dinosaurer.
Alle ler. Den avskyelige snømannen rister på Geita så alle dinosaurene faller ut av henne, og så er hun frisk og rask igjen.
Etter en time våkner de, og da er tåka borte.
- For en utrolig gøyal drøm, sier Tom. Geita nikker og napper til seg noen gresstrå.
- Tom! roper en stemme langt der nede fra. Det er mamma som har ropt på ham en liten stund nå. Det er visst kveldsmat. Tom legger pekefingeren over munnen og sier hysj til Geita, og så lister de seg stille ned fra bakketoppen på fjellet.
Plutselig står de der ved bringebærbuskene og spiser små, røde og deilige bringebær, Tom og Geita, som om ingenting hadde skjedd.
- Åh, der var dere, sier mamma.
- Ja, her er vi. Vi kom akkurat hjem fra Himalaya, sier Tom og blunker til Geita.
- Nå er det kveldsmat, kom og vask hendene dine, sier hun til Tom, og binder Geita fast til epletreet.
- Vi ses i morgen, roper Tom tilbake til Geita. Hun raper en siste, liten sommerfugl som flyr oppover mot fjelltoppen igjen.
Kommentarer