Kosovo-babe i sin onkels Geländewagen smadrer bilen min

Den vevre jenta brukte antagelig en halv dag på å klatre inn i det digre misfosteret av en terrengbil. Hun så sikkert ingenting bak rattet, annet enn mercedesstjerna og sminkepungen på setet ved siden av. Det gikk som det måtte gå.

Jeg hadde parkert ved Youngstorvet i Oslo nå i sommer, og var borte i en halvtime fra bilen. Da jeg kom tilbake var grillen på bilen min helt svart, skiltet var vekk, og det lå en liten, rød lapp i frontruta.

Et vitne hadde nemlig observert en besynderlig manøver: En liten dame hadde forsøkt å bakkestarte en eldgammel Mercedes Geländewagen i Youngs gate, rett foran passaten min.

Tre ganger hadde forsøket på å komme seg avgårde gått galt, og resultatet var at det monstrøse kjøretøyet deiset tre ganger inn i grillen og støtfangeren på min bil.

Likevel, vedkommende sjåfør stikker bare freidig av fra the crime scene, mens vitnet samvittighetsfullt skriver ned bilnummeret og går bort til min bil for å redde skiltet - som har falt av.

Jeg bruker deretter fem timer på å spore opp sjåføren, via eieren, som visstnok var på ferie i Kosovo, derfor snakker jeg med hans tyske fetter, som nå bor i huset hans på Kløfta. Eieren av bilen er registrert med ni mobiltelefoner, så det er jo bare å begynne å ringe. Til slutt får jeg tak i en jente, som har lånt bilen av onkel.

Hun nekter å treffes for å skrive skademelding, og hun mener bestemt at hun ikke har merket at hun har dundret baklengs inn i bilen min tre ganger.

Jeg forteller henne at jeg kommer til å anmelde dette hvis hun ikke vil treffe meg med en gang, men hun svarer: "Hvor store skader er det da? Det kan da ikke gjøre så mye?"

Dermed ender jeg opp på sentrum politistasjon, klar for å anmelde det hele. Men til slutt tar Kosovo-baben til fornuft, og jeg kjører til Strømmen for å treffe henne og skrive skademelding.

Hun tar for sikkerhets skyld med seg fire fettere (I shit you not), men de sitter alle pent i bilen mens vi blir enige om skadeomfanget.

Jenta som har kjørt på meg, ordner for sikkerhets skyld hår og sminke et par ganger før hun er klar til å skrive skademelding på panseret mitt. "Kan ikke fetteren min heller skrive, dette er jeg ikke så flink til," prøver hun seg, mens hun retter på det korte skjørtet.

"Nå skriver vi, og så blir vi ferdige med dette," sier jeg. Litt småirritert nå.

"Dette er bare eksos," påstår hun, og gnir fingeren mot grillen. "Det vasker du raskt vekk."

"Ja, kanskje du vil vaske det vekk, da, siden det er du som har kjørt på meg?" svarer jeg.

Hun ser på meg og skjønner ikke spørsmålet.

"Er vi ferdige nå, det er kaldt ute," sier hun og vil hjem for å se "Frustrerte fruer".

"Ja, beklager at jeg måtte trekke deg ut i dette været," lyver jeg, og er temmelig glad for at jeg har vitner.

Fetterene ruser den lille Micraen de alle sammen mirakuløst har fått plass i, og så er seansen over.