Verden kan deles inn i to
Det finnes endel markante trekk ved befolkningen som stadig vekk deler oss i to. Det kan være noe så banalt som en film man har sett / ikke har sett, til om man noensinne har grublet over verdens tilblivelse.
Men dersom en person jeg møter ikke har sett "The Karate Kid", har vedkommende ugjenkallelig ikke gjort det. Da skiller det oss på ett eller annet nivå, og skaper en kløft i vårt felles referansegrunnlag. Stor kløft? Kanskje ikke. Men kløft. Kløft er kløft, med mindre du er kvinnelig turner fra Øst-Europa.
Her er en liste off the top of my head av obskure referansepunkter jeg selv er i besittelse av:
- Fyllepenn. Har skrevet med
- Har skiftet blekkpatron
- Fascinasjon for gresk tempelarkitektur
- Kan redegjøre for kapitelets utvikling i jonisk og dorisk orden
- Bensinmotorens eksplosjonstakt
- Persongalleriet i Andeby
- Underliggende aggresjon mot fetter Anton
- Karate Kid. Sett filmen. Vet hvem John G. Avildsen er
- Har sittet på motorkasse i skolebuss
- Vet at sekretær er et annet ord for skatoll
- Har kjøpt hockeypulver på 80-tallet
- Du setter deg ned for å skrive, og merker du har en litt for lang negl. Men du finner ingen neglsaks, og skrivingen avbrytes eller forringes av irritasjonen.
- Som over, bare at du med ett blir pisstrengt rett før du får århundrets åpenbaring, og leter etter riktig formulering.
- Forskjellen på ballblom og smørblomst
- Hvordan fungerer not/fjærsystemet i trepanel
- Kan demontere en lampe, sette inn ny holder og skru det sammen igjen uten at det blir forsikringsoppgjør og branntomt av det
- Har sett ekte dispril
- Blitt avvist av brasiliansk skjønnhet på Korfu
- Gjenvunnet troen på deg selv ved å ikke bli avvist av israelsk skjønnhet i Fredrikstad
- Har overnattet i combicamp
- Kan bruke Ohms lov til å beregne hvilken motstand som skal loddes inn i en reiseradio
- Har grublet over om andre oppfatter deg som skrytete
- Har overdreven tro på egne ferdigheter innenfor et felt som ligger langt utenfor egen rekkevidde.
Kommentarer
Dessuten har Donaldismen kommet i ny utgave, så jeg kan teste mine oppfatninger om persongalleriet i Andeby mot Donaldismens grunntekst. (Ingen liker fetter Anton.)