Nevronenes irrganger
I kjølvannet av noen ganske hyggelige nyheter og dertil tilhørende pusteøvelser av behagelig karakter, ser jeg nå tilbake på et par uker som stort sett har inneholdt venting, snøvær, et par fine telefonsamtaler og noen loddrette timer på carvingski.
Jeg skulle ønske at jeg hadde nerve nok til å skrive langt dristigere om de fire siste årene av mitt liv enn jeg har gjort, og mot til å publisere det. Samtidig er det noe beklemmende og nesten uvedkomment over det å dumpe tilfeldig borti et annet menneskes nitide beskrivelser av eget privatliv på nett.
Slik man jo kan risikere, når man svupper rundt på internett uten veldig klare meninger om hva man egentlig leter etter. Med ett sitter jeg og leser om Roald fra Hønefoss som har lagt ut nøyaktige beskrivelser av stereoanlegget sitt, med typebetegnelsen på alle de viktige og riktige komponentene. Eller Line fra Stjørdal, som forteller om problemene hun og typen har i senga, og hvordan det har ledet henne til å eksperimentere. For å si det forsiktig.
Andre ganger snubler jeg over trivielle hjemmesider der Prince Mild-røykende alenemødre fra Fredrikstad med tupert sveis iblandet blonde striper legger ut ALLE tilgjengelige bilder av puddelen sin, ungene sine OG festbilder som annenhver gang bærer tittelen: "KLAR FOR BYEN". (Men er byen klar for henne?)
Derfor er det vel forsåvidt med en ganske stor lettelse jeg kan konkludere med at det aldri vil bli snakk om en sosialpornografisk vrengning av min egen sfære. Jeg ser heller på livet mitt som råvarer til et godt stykke skjønnlitteratur, der ingen noensinne vil få vite helt hva som er sannhet, hva som er løgn og hva som er forbannet dikt.
Jeg skulle ønske at jeg hadde nerve nok til å skrive langt dristigere om de fire siste årene av mitt liv enn jeg har gjort, og mot til å publisere det. Samtidig er det noe beklemmende og nesten uvedkomment over det å dumpe tilfeldig borti et annet menneskes nitide beskrivelser av eget privatliv på nett.
Slik man jo kan risikere, når man svupper rundt på internett uten veldig klare meninger om hva man egentlig leter etter. Med ett sitter jeg og leser om Roald fra Hønefoss som har lagt ut nøyaktige beskrivelser av stereoanlegget sitt, med typebetegnelsen på alle de viktige og riktige komponentene. Eller Line fra Stjørdal, som forteller om problemene hun og typen har i senga, og hvordan det har ledet henne til å eksperimentere. For å si det forsiktig.
Andre ganger snubler jeg over trivielle hjemmesider der Prince Mild-røykende alenemødre fra Fredrikstad med tupert sveis iblandet blonde striper legger ut ALLE tilgjengelige bilder av puddelen sin, ungene sine OG festbilder som annenhver gang bærer tittelen: "KLAR FOR BYEN". (Men er byen klar for henne?)
Derfor er det vel forsåvidt med en ganske stor lettelse jeg kan konkludere med at det aldri vil bli snakk om en sosialpornografisk vrengning av min egen sfære. Jeg ser heller på livet mitt som råvarer til et godt stykke skjønnlitteratur, der ingen noensinne vil få vite helt hva som er sannhet, hva som er løgn og hva som er forbannet dikt.
Kommentarer