Legg ned nettredaksjonen!

Jeg vil ta til orde for å legge ned Norges nettredaksjoner. La oss derimot starte noen nye.

• Nettets egenart tillater dybdejournalistikk. Nei, ikke bare det, det favoriserer denne typen journalistikk.
  Nettpublisering på profesjonelt nivå kan bety et enormt kunnskapsløft for lesermassen.
  Avismakeriets nyhetsjournalistikk kan aldri bli særlig dybdepreget - kun en essens av langvarig journalistisk arbeid er det mulig å gjengi på papir.
• Man bør legge ned nettredaksjonene som er drevet på mindreverdighetskomplekser og sparebluss i dette landet, for avisene er ikke tjent med at de utgir et b-produkt. Begge produkter må være førstesortert, kvistfritt trevirke hvis målet er å beholde leserne.

I lang tid er det hevdet fra styringshold i norske avishus at de "lengste og beste lesestykkene" kun skal publiseres i det trykte mediet, nemlig papiravisen. Den egentlige avisen. Ikke på tullenettet. Der skal det bare være videosnutter av direkte idiotisk og våsete karakter, morsomme vitser og ringetoner og alt annet vi nordmenn ellers forbinder med FJAS.
Nettet skal være forbeholdt det "kjappe, korte og overfladiske".

Jeg kunne altså ikke vært mer uenig.

Hva er i så fall vitsen med å bruke enorme summer på en nettavis, dersom man ikke ønsker å gi leserne sine mer enn kjapt, trygt og billig, kiwi-kiwi? Hvorfor skal man sløse vekk journalistiske ressurser på nettredaksjoner som kun sitter og kopierer det alle andre gjør? Lag heller en ny startsiden.no, sier jeg da.
Eller, forresten, den finnes jo allerede. Og er veldig bra.

Legg NED nettredaksjonen din, hvis du ikke har ambisjoner om å gi leserne dine dybde, innsikt, geleiding videre til ny kunnskap, valgmuligheter, aha-opplevelser, voksenopplæring - eller ren kjeft. For det trengs jo også av og til.

Hør nå virkelig her. La oss ta for oss kapasiteten til en tabloid avisside.
Hvor LANGT går det egentlig an å skrive i hovedsaken/A-saken på et slikt papirark, og fortsatt opprettholde kravet til iøyenfallende overskrift og bilde, billedtekst, fengende sitat og pen luft? Og B-sak, C-sak, faktaboks og notiser, må vite.
Veldig, veldig veldig kort må du skrive. Det vet jeg, for jeg har skrevet for tabloider i fjorten år. Et par-tre tusen tegn. Maksimum. Det holder til varedeklarasjonen på Prim eller Nugatti, pluss et par trønderskrøner. Bare den obligatoriske setningen "skriver Snillposten i et oppslag mandag" tar så mye plass at det er fristende å kutte kildehenvisningen.

"Men en kronikk," sier du kanskje, "...er jo veldig omfattende, selv på trykk - og en politisk analyse..." Joda. Det er kanskje langt å lese for vår generasjon, men det er egentlig bare såvidt skribenten får begynt på tankerekkene sine, før han må gi seg. Det er litt som å stoppe en meter før hoppkanten og si: "ja, dere skjønner sikkert tegninga". Og tilbake sitter jo til og med jeg, en halvstudert røver, og tørster etter mer begrunnelse, mer bakgrunn, flere vinkler og andre røster som hever seg i samme landskap. Men avissiden er taus i sitt skrik tilbake til meg. Jeg får heller bare bla meg frem til tegneseriene.

Denne bloggposten blir ikke ferdig før jeg føler meg ferdig. Kanskje går jeg gjennom teksten senere og modifiserer og strukturerer litt. Men det som er så greit med nettet, er at jeg kan systematisere stoff, bakgrunn og lenker i det uendelige. Det sitter ingen deskjournalist og ber meg kutte fire linjer i saken. Det er plass til saken, SAMT den kuriøse, lille historien som foregikk på sidelinjen mens jeg intervjuet Stoltenberg.

Det hele er et spørsmål om riktig layout, oversiktlige linksamlinger og kanskje ett og annet "Martin Engebretsen-tankekart" som kan hjelpe leserne til å plassere saken de leser om i riktig element. For teknologien er rasende enkel i sin html/database-baserte (!) verden. Problemet er jo bare at så få tar den i bruk riktig.

La oss si at jeg leser om noe så ufarlig som golf. Og der ser jeg en liten nyhetssak om Bjørnstad som ordnet fem birdies i siste runde. Hm. Hva er birdies? Hvorfor lenker ikke Dagbladet til en egen sak om slike uttrykk? Hvorfor får jeg ikke automatisk en hel mengde valgmuligheter til å studere enten Bjørnstads karriere, golf generelt, bare uttrykkene eller lese en morsom petit om livet på greenen. Av en eller annen festlig skråblikker. Latskap, mener nå jeg.
Late nettjournalister. Visjonsløse nettjournalister.

Og dette handlet bare om golf, en sport jeg selv ikke verken behersker særlig godt eller kan skrekkelig mye om. Men hadde ovennevnte rigg vært på plass, kunne jeg kanskje ha lest meg opp på golf på en time eller to?

Eller kanskje jeg kunne ha lest meg ordentlig godt og trygt inn i norsk litteraturhistorie, fordi en eller annen morsom nettjournalist tok seg bryet med å bryte ned materien for meg og presentere det i smakfulle, gøyale, lærerike og varierte publiseringsformer? På nett? Kanskje til og med gitt meg leselyst? Henta Kielland eller Bjørneboe, Ambjørnsen eller Vaage fra bokhylla?

Kanskje kunne jeg bli inspirert til å endelig knekke kodene bak hvordan man lager ordentlig GODE sauser til middagen? Dersom noen hadde gjort et seriøst journalistisk/researchmessig/redigerende/redaksjonelt utvelgende arbeid for meg?

Eller kanskje jeg til og med hadde klart å se sammenhenger og skaffe meg innsikt i årsakene til forrige verdenskrig, som kanskje er blitt litt vage med årene etter innpugginga på videregående?

For det er nemlig HER man tar FEIL.
Folk sitter ikke fem minutter på nett for å lese nyheter.

De sitter potensielt en TIME eller mer når de først får en laptop på fanget i stua, kobla til det trådløse internettet (til naboen, om du er like smart som min nabo, som snylter på meg).

Hvorfor skal du ikke som avisutgiver ta mål av deg å holde avisleseren i ånde innenfor rammene av din nettavis hvis han eller hun først ramler innom? Og hvem har påstått at det er underholdning og lettvint fjas folk vil ha? Det er feil. Veldig mange liker å lære noe nytt, fordi det ofte setter dem i stand til å begripe en større del av den verdenen som kommer stadig tettere på oss.

Hvorfor finner jeg ikke noen gode og godt redigerte multi-gjennomlinkede-tettpeprede seksjoner om islam/religionshistorie/billedkunst og annen gjengivelse av religiøse figurer gjennom historien/arabisk kultur/kristen tankegang/nyhetssaker om muhammed-tegningene verden over/bakgrunn/analyser/kåserier/gjøn/harselas etc omkring det tilnærmet eneste norske aviser skriver om nå om dagen?

Det er fordi det ikke sitter noen nettredaksjon med et slikt mandat her i landet. La oss snart få det, så dette mediet kan bli voksent, slik det snart fortjener.