Midt i slalåmbakken

Helgen i Oslo er over. Jeg har fått med meg et helt billass med bøker, bensinkanner, treplater, forsterkere og ymist anna. I tillegg til en liten kapsel med jord fra Uranienborg, åf kårs.
Endelig kan jeg gå vinteren trygt i møte, med jord som dufter hovedstad på kontoret mitt.
Denne gangen bodde jeg altså i Skovveien.
Lørdag spiste jeg en lat frokost på Kaffebrenneriet i Frognerveien, og etter ti minutter i solsteiken midt i september, slo det meg hvor jeg egentlig satt.
For rundt meg gnistret det i perfekt frognersk:
Eldre herremenn ulastelig antrukket med sportsvester og lesebriller.
Unge, vakre kvinner med Gucci og Donna Karan over hele kroppen.
Smarte herremenn med skjorter like dyre som bilen min, og gutter med skjerf og moteriktige hunder som bijouteri.
Over alt surret det i snertne turbomatede luksusbiler, og samtaleemnene var svært nasale, preget av fete lommebøker og klisne besteborgerlige holdninger.
Frågner. Preben. Varmekabler i oppkjørselen. Heisann, Montebello.
Et par ved siden av diskuterte hvor problematisk det var med en venninne som hadde dukket opp til lønsh iført standardklær fra Hennes og Mauritz.
Skjemmet ut hele familien.
"Jeg er midt i slalåmbakken på Geilo," tenkte jeg.