mandag, januar 30, 2006

Lomma full av planker?

KONTANTER: Glenn på handletur.
En venn av meg fortalte at han for en stund tilbake hadde hatt ansvaret for undervisningen på søndagsskolen, og fått i oppgave å illustrere historien om "Jesus og den rike mannen". Jesus ber ham om å selge alt han eier og gi pengene til de fattige - så kunne han komme og følge ham. Men den rike mannen gikk bedrøvet bort, som vi vet - fordi han var svært rik. Så faller de berømte ordene: "Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i himlenes rike."

Vel. Hvordan illustrere slikt for et barn? Enn for ti barn? Eller tjue?

Min venn tok da med seg en planke på søndagsskolen, og forsøkte å gå gjennom en dør mens han bar planken. Det var komplett umulig. (Ingen har fortalt ham at han kanskje bare kunne ha båret planken på langs ut gjennom døra, men vi lar det ligge).
Gjentatte forsøk på å løpe gjennom døra med planken på tvers førte til slutt til - antagelig i stor iver over å formidle budskapet - at planken brakk i to, og en bordbit fløy gjennom lufta og havnet i en barnevogn.
Et par av ungene begynte visst også å gråte over alt bråket.

Ja, kjærligheten til penger er roten til alt ondt.
Men hva om planker hadde vært betalingsmiddelet vårt?
La oss si at en meter med panelbord er en hundrings, og to meter er 200 kroner. Og jo edlere treverk, desto større verdi.

Far på vei til butikken med hengeren full av furuplanker. Hvert tre har sin egen dna-profil og unike utseende, så man kunne raskt ha scannet en planke for å avdekke om det var en stjålet planke, eller en forfalskning (sammenpresset tremasse laget i plankepresse). IKEA-fabrikkene ville kanskje blitt havn for slike falskmyntnere?

Ut på byen? Fire meter eikeplank på skulderen. Tenk deg stablene med trevirke på utesteder: "Gidder du å passe på plankehaugene våre mens vi danser?"

Gamle mennesker ville nok ikke ha turt å sette plankene sine i banken (Kanskje Maxbo-banken ville ha sett dagens lys) - og heller hatt dem hjemme. Spikret som kledning på huset, med de dyreste plankene på veggen i stua.
Tyver og bankranerne hadde igjen fått bruk for brekkjernet. Og hammer, spikeruttager - og tømmerbil. Jeg synes jeg ser avisoppslagene:

"Ranerne etterlot seg en utbrent tømmerbil, og har antagelig flyktet med traktor og henger gjennom skogen, melder VG."

"HAMAR(NTB): En bankfunksjonær døde i ettermiddag på operasjonsbordet etter massiv innsats av legepersonell. Livet sto ikke til å redde. Han døde i 16-tiden av de alvorlige hodeskadene han pådro seg da han ved et uhell fikk 500 kroner i hodet."

Kanskje eikenøtter hadde blitt anvendt i spilleautomater? Da ville i så fall kanskje eikenøttsymbolet ha blitt erstattet av en ... mynt?


En takk til Subcreator for
msn-utvikling av teorien
om planker som valuta.

fredag, januar 27, 2006

kabbalisme

OK, jeg har testet meg. Og testet positivt. Den store kabbala-dagen kom til meg også. Jeg har fått høre følgende:

  • Sterk vilje og skarpt sinn, fri, talentfull organisator, oppfinnsom, overtalende sjarmerende, og en kløpper i business. Snakkesalig, morsom og gøyal, tilpasser seg svært lett til nye situasjoner, og er entusiastisk og overstrømmende.
  • Jeg liker å reise, liker forandring og variasjon. På grunn av min medfødte rastløshet og lengsel etter forandring hele tiden, vil jeg nok gifte meg mer enn én gang. I mitt første ekteskap vil jeg jobbe samme sted eller i samme geskjeft som min ektefelle.
  • I 20-årene vil jeg oppleve hindringer og forsinkelser i kjærlighetslivet. For meg vil et ekteskap der jeg først gifter meg godt etter fylte 30 være det lykkeligste.
  • Jeg er glad i penger, besluttsom og streng. Jeg har en veldig viljestyrke og kan jobbe uten stans. Jeg ønsker ikke råd fra andre, jeg vil klare alt selv.
  • Karaktérstyrke-tall er 3, det perfekte tall. Skjebnetall er 8, variasjonen og forandringens tall.


torsdag, januar 26, 2006

Gjenvinning

Hva skjer egentlig med kjøleskap, tv-er, komfyrer, vaskemaskiner og alt annet som blir sendt til gjenvinning? Blir de bare lagret, demonterer man dem faktisk - og smelter om metallet? Eller kastes de bare på dynga?

Neida. Alle slike kjøleskap, tv-er, komfyrer og vaskemaskiner sendes opp i verdensrommet, deretter slippes de i lav bane rundt jorden.
Inntil de gjenvinner tyngdekraften, og faller ned.
Det er dette som menes med gjenvinning.

onsdag, januar 25, 2006

Bare denne ene gangen...


... skal jeg linke til en hjemmesnekret videosnutt fra Kina.
(It's a must see)


torsdag, januar 19, 2006

Må pelé seg vekk fra kaffebransjen

Lyd: Georg Riedel
"Bom-sicka-bom"

HARSK BOUQUET: Brassekaffe.




Jeg må rett og slett advare meg selv mot frysetørret Pelé pulverkaffe.
Bare i tilfelle jeg skulle utvikle hukommelsestap og gå til innkjøp av dette redselsfulle produktet igjen.

Å reise helt til Brasil for å hente råvarer til denne humbugen, faller meg også noe unødvendig. For dette kan jeg fint lage hjemme på mitt eget kjøkken. Jeg trenger bare grillkull som jeg hakker opp i fine, små biter, en malerpensel og hvitmaling blandet med Nugatti. (Hapå går antagelig også greit).
Det vil kanskje ta litt tid, men etter å ha malt hver lille bit med nugattifarget maling og latt det tørke i fryseren (det er nok slik man frysetørrer pulverkaffe), gjenstår det bare å spre alle kornene og bitene utover gulvet, som på forhånd er belagt med byggplast.

Til siste avdeling i preparering av denne giftige eliksiren, tror jeg at jeg vil anbefale meg selv å anvende beskyttelsesmaske. Bland én del Zalo og én del klorin i en bøtte, spe på med vann til blårøyken gir seg, og hell så alt i en åkersprøyte. (Her kommer det rurale elementet inn i kaffeproduksjonen). Spray deretter jevnt, slik at en diffusert blanding treffer hvert lille korn og setter den ekstra spissen på Pelé-smaken, som de er så kjent for.

Bånn apetitt!

Forretninger, forretninger

  • 18.01.2006 12:14:49 Shoy: - Øy! Har du noen nye prosjekter på gang om dagen?
  • 18.01.2006 12:14:50 Skarptast: - Ja, jeg er i gang med å hoste opp noe nytt i disse dager.
    18.01.2006 12:14:54 Shoy: - Ok? Noe konkret?
  • 18.01.2006 12:15:19 Skarptast: - Ja, er i ferd med å starte agentur for sølvtøy fra Gambia.
  • 18.01.2006 12:15:51 Shoy: - Der tror jeg du snuser på gullfuglen.

mandag, januar 16, 2006

Alle skotter er gjerrige

"Alle småveier på Østlandet er glatte," påstår VG.

Dette provoserer meg. De høres nesten litt snurte ut over i VG.
Litt stemplende. Synes jeg. Som Arild Nyquists ugledikt. Alle ugler er teite.
Har VG kjørt og sjekket alle småveiene på Østlandet? Er det på generelt grunnlag de mener dette? Det blir like unyansert som å skrive at "Alle nordlendinger er tomsinger?" (NESTEN alle nordlendinger er tomsinger)
Og så følger de opp med:
"Er det spesielt glatt der du er nå? TIPS VG NETT. "
Nei, det er ikke SPESIELT glatt der jeg er nå. Her er det nemlig gulvteppe og relativt grovfibret stoff på kontorstolen. Men det er glatt på tastaturet mitt. Skal jeg maile VG med en gang?
Huff. Jeg tror jeg trenger mer kaffe. Kan virke som jeg er litt smågrinete i dag.

fredag, januar 13, 2006

Verden er trygg

Jeg ble, via pussige omveier, ledet til å lese referater fra Horten Eldresenters pc-gruppe. Dagbladet meldte nemlig at "Situasjonen i Horten er uavklart," dermed syntes jeg det var naturlig å gå Horten nærmere etter i sømmene. Til slutt havnet jeg altså på hjemmesiden til oldingenes pc-forening.
Sekretær Åshild Skumfoss har samvittighetsfullt skrevet ned det meste av det som foregår hver gang pc-gruppa samles. Det er mye kaffe og småkaker, men de har også tid til å ta noen enkle spørsmål:

En lurte på hva ville skje hvis hele nettet krasjet. Alt er jo på data nå. Da har du vel tatt Back Up, sier Stensland. Alt er jo arkivert på Cd'er.

Vi kan med andre ord puste ut. Situasjonen i Horten, og i resten av verden, er avklart. Det er tydeligvis en pensjonist som har holdt hodet kaldt og har backup av internett i tilfelle det skulle gå riktig ille.

torsdag, januar 12, 2006

Interiørguiden

entresol [ãtresål], fr., lav etasje mellom 1. og 2. etasje. Jf. mesanin.
godt å vite, bare.

onsdag, januar 11, 2006

I begynnelsen

Lyd: Benassi - Satisfaction

UNDER PULTEN: Damene på lønningskontoret. En uforløst fantasi.



"Nok er nok," tenkte jeg.
Men jeg ble likevel værende.
I noen år. Før det en vakker dag banket på i hjernebarken min.

Jeg følte jeg hadde oppnådd alt jeg siktet på. Burde kanskje gitt meg før leken ble svært god. Og til og med svidd.
Men det er noe med vaner. De setter seg.
Og før man vet noe særlig mer om verdens tilblivelse, har man plutselig bare spist tusen frokoster, og gått på jobb tusen ganger.

For samme arbeidsgiver. Sett inn i den samme skjermen. Levert lønningslister. Stilt lydig opp på firmaets arrangementer. Klappet når man skal klappe, holdt viselig stilt når man bør tie.

Jeg tenkte på alt dette mens jeg sto med kaffekoppen i hånda etter lunsjen og småsnakket med en kollega. Vi kikket ut i været og var mette og fornøyde.
- Synes du også at overraskende mange damer som jobber i lønningsavdelinger på små eller litt større bedrifter tenderer mot stort hår, sort turtleneck i trang v-genser og trendy briller? sa jeg.

Kollegaen min repliserte:
- Hm. Det har jeg aldri tenkt over. Men du har kanskje et poeng. De pleier iallefall å ha rød neglelakk.
Jeg nikket. Drakk kaffe.
- Men de har uansett pene legger - for de går i høye hæler hver dag. Og i sneisne små skjørt, høytdrømte jeg.

- Har du noen gang...
- Nei, sa jeg. Aldri.


Fra min andre roman, Ødsel (2002) på Aschehoug. Rart jeg ikke erstattet ordet "hjernebarken" med noe annet.

tirsdag, januar 10, 2006

Snurrige greier

Dagens soundbite: Day at the pool

Garrard. Barndommens SONY.



Jeg husker så ekstremt godt den gamle Garrard SP25 MK IV -platespilleren som sto i hjørnet i stereobenken i barndomshjemmet mitt. Søsteren min og jeg pleide å spille de fleste LP-ene på '45-hastighet i smurfefart.

Det er umulig å ikke gi nostalgien litt spillerom denne stille januarmorgenen. Lyden av reima som dro tallerkenen og den mekaniske klikkinga som fulgte når spaken merket "AUTO" ble dyttet til høyre, sitter som en diamantstift i hukommelsen. Stiftspraking fra et ekte vinylopptak kommer antagelig ikke til å bety noe som helst for mine barn.

Så: Knitring. Spraking. Super Trouper. Happy New Year. Fernando. Ring Ring. Waterloo.
En annen dag kunne det være Sgt Peppers Lonely Heart Club Band. Revolver. Penny Lane. Maxwell's Silver Hammer. Hey Jude. Norwegian Wood.

Det snurret ofte både ABBA, Beatles, Jim Reeves og Roger Whittaker på den dyre Garrarden til fattern - og jeg glemmer aldri plystringen til sistnevnte artist på "Mexican Whistler", "Changalip (African Whistler)", New World in the Morning, eller legendariske "The Last Farewell" (lydklipp).
Min far hadde en BASF opptakskassett med plystremannen der han feilaktig hadde skrevet "George Whittaker" i stedet. Jeg tror vel ikke han tenkte så hardt over det.

torsdag, januar 05, 2006

Hvorfor vi er så få i dette landet

Lyd: All I want for christmas is you

Alt stopper opp i dette landet i alt for store bolker om gangen. Jeg er frustrert.
Minst like frustrert blir jeg over å streve med å finne de rette ordene som beskriver frustrasjonen. På en vanlig norsk arbeidsplass vil det nesten ikke finnes snev av kontinuitet, mye på grunn av dette som frustrerer meg, og som jeg skal gjøre et forsøk på å beskrive.

Altså. Here goes:
  • Januar er i gang, den første uka etter jule- og nyttårshelgen sleper seg litt daft over dørstokken, som ei varmsovna katte du prøver å dytte ut så hu ikke skal gjøre fra seg under sofaen.
  • Deretter går det ikke lenge før vinterferien i februar er over oss, og alle skal til snaufjellet sporenstreks. I dagene før vinterferien er det bare pakking av stilongs som opptar selv den mest arbeidssomme mellomleder.
  • Deretter starter nedtellingen mot påske. Ferieavviklingsdebatten er i gang. Skal man på hytta i år, mon tro? Jobbe i mellomdagene? Vanskelige spørsmål som må dveles ved. Kundene ringer, ja vel? Skjønner de ikke at påsken må planlegges?
  • Etter påske bråner snøen, og det er kom mai du skjønne milde med fridager tett som hagleskudd på ei låvedør. En måned nesten uten produksjon.
  • Juni er her. Og det er deilig sommervær. Ut på stranda, er det pent vær, sier du? Vi KAN DA IKKE SITTE INNE må vite. Det erkenorske mantraet. Og så kommer....
  • ...sommerferien! Ta daaa! Alt stopper opp for alvor nå. Det eneste man vier tankekraft nå, er hvordan alle skal få tatt seg ferie. Det er lister og diskusjoner om ferieuker, og alt gires kraftig ned. Vikarer skal inn og fucke opp alt som er gjort frem til nå, hvilket egentlig ikke er så skrekkelig mye, gitt informasjonen i punktene over. Nå er det sol, bading og drite litt i jobben-modus.
  • Høsten kommer. Hytteturenes årstid. Bærplukking, ut i naturen. Høstferien, hvor skal dere med ungene? Forøvrig samme hysteri som vinterferien.
  • November går mot slutten, og vi nærmer oss den store JULEMÅNEDEN. Månedenes stress-less, månedenes sofa- og kaffeslabberas - Årets store hamstremaraton og etegilde. Ingenting får lov til å skje av betydning etter 1. desember. Nå skal julen nøye planlegges, og vi tar ingen store avgjørelser før utpå nyåret.

Hva ER GALT med dette landet. Får vi ikke lov til å gjøre noe som helst, vi som brenner av tiltakslyst? Vi kunne byttet land med italienerne. Seriously.