Én kvinne og førti menn

- Hvorfor er det slik at mens menn spiller både mennesker og menn på film, så er kvinner henvist til å spille kvinner?
Det er midnatt, stedet er Étoile Bar. Den trendy rooftop-baren til Grand Hotel. Vi har stolpret oss hit gjennom snøvåte Oslo på lakksko og høye hæler.
Hun er opprørt.

Jeg forstår henne godt, og kan ikke få gjort så mye med filmen vi akkurat har sett. Ikke så mye annet enn å kjøpe et glass rødvin til henne.
"Hobbiten" er en fantastisk film, og er jo også et svært underholdende eventyr, en liten perle av en bok. Det kan ingen ta fra verken regissør Peter Jackson eller J.R.R. Tolkien.
Det samme, altså at de er fantastiske, må man trygt kunne si om de forrige filmene, og uansett om du likte dem eller ikke, trilogien "Ringenes Herre" er det vanskelig å gjøre noe annet enn å juble over.

Cate Blanchett. Eneste 

høne i kurven.

Men så må jeg telle, da, når jeg kommer tilbake på hotellrommet og skal gjøre opp status.
Innpå 40 skuespillere står på rollelista til en av de dyreste filmene i 2012.
Hvor mange av dem er en kvinne?
Én. Og det er Cate Blanchett (43), som spiller alvedronningen Galadriel, i en svært beskjeden birolle i filmen.
Rett skal være rett, det finnes kvinner litt lenger ned i lista over skuespillere, men de er ukrediterte, og sier ingenting; én spiller en alv og en annen en hobbitkvinne som rister på hodet når Bilbo fyker avgårde på eventyr.
- Men Tolkien skrev jo omtrent ikke en eneste kvinneskikkelse inn i bøkene sine, forsøker jeg.
- Det kunne vel Peter Jackson gjort noe med?

Jeg er svar skyldig.
For Peter Jackson skrev da sannelig inn en langt større rolle for den heltemodige og tydelige Arwen i sin tid. Og Eowyn ble glitrende tolket av Miranda Otto.
Men, og jeg kan dessverre ikke friskmelde verken forfatter eller filmskaper, de er skrevet inn fordi de er kvinner, ikke bærende karakterer, først og fremst fordi de tjener til å belyse Aragorn, helt nummer to etter Frodo, eller kanskje helt nummer tre, etter Sam, litt etter hvordan man ser det.
Joda, Arwen er blitt en betydelig rolleskikkelse i filmen, men er ikke det i bøkene. Hun er tøff, hun redder Frodos liv og hun tar modige valg. Men hun er og blir dama til Aragorn.

I Hobbiten er det ingen Miranda Otto, ingen Liv Tyler. Bare Blanchett, og da som en litt utenomjordisk dronning, og her er Jackson tro mot Tolkien.

Det er ikke så mye å rope hurra for. Jeg mener, det ligner nesten litt på tilstanden i avisa jeg akkurat har slutta i, der alle de fem nyansatte lederne i den redaksjonelle organisasjonen var menn. Ramaskrik, selvsagt. Hvor er kvinnene, hvorfor har man ikke dyrket frem kvinnelige ledertalenter.
Kanskje svaret ligger hos Tolkien.
Det er et mannsdominert yrke, eventyrfortelling gjennom verdenshistorien, helt opp til vår tid. Men det er vel verken litteraturen eller filmbransjen lenger?
Hva om man byttet ut alle de mannlige rollene i "Hobbiten" og erstattet dem med kvinner? Verd eksperimentet?

- Jeg liker ikke Tolkien, sier hun, og nipper til rødvinen. Vi stirrer ut i lokalet, jentene har stramme kjoler som er åpne i ryggen, dypt utringet og stanser mange høydedesimeter over knærne. Mennene er casually antrukket i hvite, åpne skjorter eller koselige julegensere. De kan jo bare konse på  å være seg selv, tenker jeg, og ser bort på et par jenter som har så trange kjoler at det mest ser ut som de har surret hverandre inn i elektrotape før de forlot vorspielet.
 Jeg hadde nok bundet opp mye tankekraft rundt ganglag og holdning hvis jeg skulle gått på byen i bare trange badebukser og flippfloppsandaler, tenker jeg, i mitt stille sinn.
- Det er annerledes her, ute på byen.
- Man spiller en rolle, sier hun.
Det er ikke akkurat arenaen for å treffe hverandre som mennesker, uansett. De dype samtalene uteblir, mye grunnet høy musikk og morsomme mennesker vi kan studere. Men vi likte filmen, begge. Den var svært underholdende, og eventyrlig fortalt, heseblesende 169 minutter med få, men nødvendige hvileskjær.

Tilbake på hotellrommet. Hun har sovnet. I forsøket på å unngå å nynne på en landeplage, blir jeg heller sittende og utnytte min Internet Movie Database Pro-konto.
Jeg saumfarer minibaren etter noe leskende, mens jeg grubler videre på spørsmålet hennes.

Hva om man byttet ut fem-seks av dvergene med kvinnelige dverger? Og lot dem spille rollene sine uten å gjøre noe vesen av kjønn. Hva om Gandalf heller var Gandine? Og man ikke gjorde noe fiksfakserier ut av det, ikke lot henne være en trollkvinne med "moderlige" egenskaper, hva om man lot Bilbo være Bilba? Og lot være å gi henne sexy utringning, lot være å skyte spekulative nakenscener mens hun badet før hun la seg om kvelden, men bare lot Bilba være et menneske, eller, unnskyld, en hobbit?

Helligbrøde, jeg vet. Det ville vært å skrive om alt for mye. Og jeg vil ikke ha Tolkien annerledes, han skrev det han skrev.
Men tanken, bare. Kjære Hollywood og omegn. Gi oss flere kvinner som mennesker - og menn som mennesker. Tenk om 2013 kunne bli et år med færre prototyper, og flere interessante typer.