Ekspedisjon

Jeg aker meg frem på magen
Fingrene klorer seg fast på kanten
Av fjell og stein
og jeg våger å kikke ned
Dette nye
Et endeløst juv i mitt eget Jeg

Enda ett

En fakkel
utfor
Jeg følger det gnistrende lyset
til det er en prikk
et knappenålsstikk i et svart teppe

Ingen lyd
Ikke et vinddrag
Noen ser på meg der nede
Uten frykt
Og jeg overveldes av min egen
uredde trang til å kjenne
Jeg hever hånden til hilsen

Klatreturen varte i dagesvis
Nå er jeg nede
Der jeg trodde bunnen var

Jeg kikker opp og ser tankene mine
De venter
Der oppe
Her nede er det for stille for dem
De drister seg ikke hit
Så de sendte meg

Jeg vender sansene nedover
en gang til
Langt der nede fra
hører jeg
eller enser jeg
Sanger om min egen fremtid