mandag, november 14, 2011


La meg. For all del unngå. Å fortelle deg en. Historie.
Lede deg gjennom. Villnis og kratt. Opp engimellom.
Smyge bak en bustein. Lytte til samtaler ingen skal høre.
Meisle. Hugge. Modellere. Kna. Skyve deg. Opp over åsryggen og ned ei li.
Så du får se neste. Neste noe. Neste kapittel i noens liv.
Kjenne duften av ryllik i neseborene. Bak stabburet.
Eller klemme deg inntil våt mur. I en bakgate.
Ikke bli sett. Ikke du heller. Fottrinn løpe forbi. De leter.
Høre angsten i en annens pust. Måtte bla om. Vite. Hva som nå må skje.
Undre deg. Fryde. Deg. Forskrekkes. Oppdage.
La meg unngå. Det.
Bli oppholdt. Underholdt. Ha!
Underholde? Vi er da her. For. Å lugge deg? Gnage.
Rekke opp. Garnet ditt. Avkle deg. Tror vi.
Lekent danse deg inn i en fortelling til du ler, gråter, virvler, fanges, fenges?
Haha! Å, unnskyld. Jeg ler hysterisk.
Er jeg Asbjørnsen? Moe? Liksom? Ikke fortell at jeg skrev ”liksom”.
Nei.
Jeg. Er ikke her for å. Gi deg en. En. Altså, en...
Za za za.
Jeg har ingen. Historie å fortelle. Egentlig.
Ville bare. Vise at jeg mestrer. En form.
Håpe at. Du kniper øynene litt. Tettere igjen.
Skyver leppene hardt sammen. Og ut. Nikke langsomt helt bak og frem igjen.
Håpe du kan si at. Dette sitter. Mm.
Han kan dette. Urovekkende. Han dolker vårt velbehag. Vrir kniven om.
Gysende. Ubehagelig. Za za za.
Fantastisk. Ryste lett på hodet. Nippe til riktig drikk.
Så sannelig. Dette var. Ja. Mm. Za za.

Ingen kommentarer: