mandag, desember 19, 2005

Muhammed, Peter og Jesus

Verken Frida Frosk, Hallvard Flatland, Renate Barsgård, Kaptein Sabeltann, Steinar Bastesen eller Are Kalvø ble valgt til århundrets nordmann. Det er slett ikke skuffende i det hele tatt.
Men de var faktisk nominert, alle sammen.

Så gikk heldigvis Kong Olav av med seieren. Selv om han var annengenerasjons innvandrer.

Men jeg har lagt merke til et avsnitt i den relativt lange begrunnelsen for hvorfor nettopp Are Kalvø burde bli valgt:
"Are Kalvø er Ivar Aasens store disippel og profet, og vi kan sammenlikne han både med Muhammed, Peter og Jesus. Are taler i mange bilder, lik Jesus, bare at han er litt mer forståelig og lett å skjønne i hans skrift og tale."

Jeg dveler egentlig ikke så lenge ved lovprisningen av Kalvø, han ruver tross alt i norsk kulturlandskap på samme måten som en barnål i Finnskogen, men jeg synes lanseringen av "de tre store" - Muhammed, Peter og Jesus, fortjener litt mer oppmerksomhet.
Kunne det ha blitt en spennende barnebokserie?

Muhammed, Peter og Jesus og eplemysteriet
Muhammed, Peter og Jesus finner sjørøverskatten
Muhammed, Peter og Jesus klarer brasene
Muhammed, Peter og Jesus - Den forsvunne amuletten
Muhammed, Peter og Jesus på nye eventyr

Sjelens lukkertid

Jeg har den siste tiden hatt flere diskusjoner omkring temaet fotografisk hukommelse, etter at jeg var så uheldig å - i et svakt øyeblikk - påpeke for en broket forsamling at jeg "led" av dette.
Det ble deretter arrangert alle slags versjoner av Kims lek for meg, til høylytt gapskratting da jeg tok sviende feil på en rekke avgjørende punkter.

Detaljene
La gå, jeg har ikke fotografisk hukommelse, men jeg har noe som ligner veldig. Jeg husker i veldig visuelle bolker, og kan raskt gjenskape og gjenfortelle stemninger og situasjoner, fordi jeg biter meg merke i de bittesmå detaljene. Min første blogg, "ubetydelighetenes alter", dreide seg også i stort om dette. Her på Norsk Sokkel har jeg videreført alteret under vignetten "SMÅTING".
Jeg husker for eksempel svært tydelig hvordan det så ut på min fars kontor da jeg var liten. Blyantene hans lå alltid skarpspisset i den avlange forsenkningen øverst på tegnepulten hans. En grå blyantspisser med sveiv sto fastskrudd på en mørk benkeplate ved siden av, men jeg aner ikke hva han brukte den til. Han spisset jo alltid blyantene sine med kniv.
Synet av blyantene der de lå i kvesset tilstand, kan jeg når som helst hente frem.
Hvis jeg er heldig, klarer jeg å finne tid til flere småtterier før jul.

Helhetsinntrykk
Den danske psykiateren Peter Lund Madsen definerer fotografisk hukommelse (eller mer medisinsk korrekt betegnelse: eidetisk hukommelse) som:
"evne til at huske en oplevelse som et helhedsindtryk (et 'fotografi'), som man senere kan 'tage frem' i hukommelse og berette om detaljerne på."
Det er vel helhetsinntrykket som sitter hardt igjen hos meg, og jeg har det siste året forsøkt å trenge tilbake i min egen historie for å se om jeg klarer å hente frem noe fra underbevisstheten, kun ved å fokusere på en liten detalj.
Øvelsen er enkel, jeg finner en dagligdags gjenstand, f.eks en blyant som over - og lar hjernen få gå på skattejakt.
Er jeg riktig heldig, dukker det opp "glemte" opplevelser og minner fra barndomshjemmet som en bonus.

lørdag, desember 10, 2005

Sammensatt surium

Jeg har forlengst innfunnet meg med å være vert for i verste fall opptil flere personligheter - eller på en god dag flere personlighetsavskygninger - om gangen.
Så jeg konsentrerer meg om å være en god vert, og da er jeg med ett bare én igjen.
Dypest sett.

Jeg føler i det minste at jeg er ved mine fulle fem. Personligheter. Uttrykket kan ha flere betydninger. Enten har man bedt sine fem beste venner på rotfyll, og er MED sine fulle fem - eller så føler man sånn cirka en gang i uken at man har et klart sinn. Eller flere.
Jeg er i det minste aldri ensom.

Da jeg nå har akseptert mine laveregradspsykoser som en del av livet, har jeg en god magefølelse for selve alderdommen. Når den måtte inntre. Jeg tror nemlig at mennesker som utvikler sinnslidelser av alvorlig grad først i høy alder, har holdt igjen hele sitt voksne liv.
Så i stedet for å gjøre som jeg, ta ut litt av banken hver dag, får de hele summen i hodet samtidig med første pensjonsutbetaling.

Man glemmer å være opplyst gal og sinnslidende midt i hverdagen. Det er ikke lov, heller. Man skal liksom tviholde på sin egen edruelige forstandighet. Man. Noen jeg kjenner, i det minste.

Vær ikke slik. Ikke du. Ikke jeg. Tillat deg selv å mestre dette at du ikke mestrer. I disse forbaskede mestringstider. Tillat deg selv å lide av både schizofreni, paranoia og delirium. Det er godt, behagelig, ansvarsløst ikke minst - og til syvende og sist: Det er morsomt.

torsdag, desember 08, 2005

Virkelig? Må de?

Dagbladet melder om en buss som mister et hjul ved Jernbanetorget, hjulet triller videre og skader to personer.

Lenger ned i saken får så leseren del i følgende skarpskodde og observante iakttagelse:
(som man bare må nikke anerkjennende til)

"Bussen står nå i et kryss med et hjul for lite. Passasjerene om bord må nå finne andre transportmåter for å komme videre."

Snacka om nyheter - del 1

Amerikansk flyplasspoliti skyter og dreper en mentalt ustabil mann.
Det ryster meg å lese om hendelsen, og om kona som løper etter ham og roper "ektemannen min, ektemannen min!" etter at de har skutt ham.

For det første:
(og ja, vi har jo sett filmer og atter filmer om utløsermekanismer, så dette VEIT vi jo. Liksom.)
Men likevel, hvis du skyter mot overkroppen til en mann som har hånda si nede i en bag og sier "jeg har en bombe", hva skjer da når hånden hans mister grepet rundt en potensiell utløsermekanisme?

"For det andre" har jeg tenkt å komme tilbake til. Men er litt usikker på når.

Sanderstølen

Er det noen statistikk over (prosentvis) hvor mange unge alenemødre som nå kaller sin første sønn for Sander?
Jeg synes det snart er annenhver.
Er dette et komplott satt i scene av en utenlandsk mafia? Skal de kjøpe Sanderstølen sammen når alle disse guttene blir 18 og myndige? Hva skal de med Sanderstølen, blir det et nytt terror-reir mot Europa derfra?
Kan noen svare meg, eventuelt betrygge meg?