tag:blogger.com,1999:blog-99841202024-03-13T21:15:48.321+01:00Norsk sokkelMitt eget ekofiskfelt i livets store havgapSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.comBlogger131125tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-27629645896124310422013-01-10T15:25:00.000+01:002013-01-10T15:35:52.857+01:00Super Trouper
Vi la hver vår stein på varden.
Regine la ein mosegrønn trekanta stein helt inntil
toppsteinen, den var kantete og våt, mørk av fuktighet.
Jeg vet ikke om det var fordi jeg hadde hørt at man skulle
gjøre det eller om det var varden selv som inviterte til det. Kanskje er det
slik de blir til, de utallige steinhaugene her oppe på snaufjellet. At alle som kommer forbi, legger på en Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-6562085617637275112012-12-24T16:55:00.001+01:002012-12-24T17:23:14.698+01:00Til deg som sitter alene
Denne julaftenen gjør jeg også det.
Ikke alle kabaler går opp, og denne julen måtte jeg stokke kortene. Men det er en lightversjon, jeg har kjære rundt meg, både før og etter. Bare ikke selve julekvelden.
Så nå, for første gang, skal jeg få utforske dette mysteriet selv, denne medieomtalte foreteelsen, som noen vil betale seg vekk fra. Men jeg er sikker på at det dessverre også er mange som Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-29845519756972965442012-12-23T20:45:00.001+01:002012-12-23T21:32:26.261+01:00Innesnødd
FADE IN:
I går kom det digre flak. Små hvite hangglidere. Det er fin snø.
Det blir ordentlige greier av ordentlig snø, ordentlig tjukk og god og grei snø. Det blir 70-tallsvinter, solide brøytekanter. Hardpakka veier, knirking under støvlene.
Når det snør på ordentlig, blir jeg glad. Sånn snø som lander på kinnet til ungene og som de prøver å nå med tunga. Røde i kjakene og blide under Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-63708586483058212562012-12-15T01:01:00.000+01:002012-12-16T05:19:25.642+01:00Én kvinne og førti menn
- Hvorfor er det slik at mens menn spiller både mennesker og menn på film, så er kvinner henvist til å spille kvinner?
Det er midnatt, stedet er Étoile Bar. Den trendy rooftop-baren til Grand Hotel. Vi har stolpret oss hit gjennom snøvåte Oslo på lakksko og høye hæler.
Hun er opprørt.
Jeg forstår henne godt, og kan ikke få gjort så mye med filmen vi akkurat har sett. Ikke så mye annet enn Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-36424336040519424582012-12-10T07:11:00.003+01:002012-12-10T15:03:47.153+01:00Deilig er jorden
Kaos i Kristiansand. Her har snøen
kommet seg helt inn i bygården.
Vladimir Putin, jeg lurer på hvordan du får sove.
Jeg får ikke, så jeg har stått opp og spist nattmat (kanelboller og melk) og lest nyheter fra andre deler av verden.
Altså om de som bor utenfor Agder, og som har andre utfordringer enn et tilfeldig snøvær.
Det siste halvannet året har anslagsvis Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-72094848952720198762012-12-09T16:33:00.002+01:002012-12-09T17:10:43.656+01:00Mens vi venter på en halvmeter
Det kom en halvliter snø i går.
"Jeg tror ikke noe på det. Det blir ikke en halvmeter."
Hvorfor jeg sa det, har jeg ingen rasjonell forklaring på, jeg ønsker jo ikke å fremstå som mistroisk og kynisk. Men noen ganger kjenner du det på gikta, sa mormor.
Håper jeg slipper det. Gikt, altså.
Min far har litt av det, han kjørte mye motorsykkel på vinteren uten gode nok klær. Det var nok moroSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-83919136224852919902012-12-08T14:16:00.001+01:002012-12-08T17:34:18.962+01:00Egd og bacon
Agderfrokost.
Jeg innrømmer at jeg har en sen morgen. Ettervirkningene av gårsdagens tradisjonsrike julegløgg hos VG her i Kristiansand har tatt noen grådige jafs av min planlagte kaffe- og avisformiddag, og jeg vurderer å stille klokka på kjøkkenet tilbake til, tja, halv elleve, i hvertfall.
Men jeg er oppe, og har til og med vært ute og kjent frostbitt i skjegget. Hentet avisene. SmiltSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-3762332986029686192012-11-14T03:11:00.000+01:002012-11-14T03:11:00.857+01:00Dag 1
Her ved siden av
Puster hun stille
Det mangler en lyspære
Eller
Den mangler ikke, men
den er gått
den som står i nå
I den store oransje
lampa
Jeg sjekket kontoen
i sted
Holdt pusten
Noen kommer til
middag i morgen
men skal ikke
servere
men skal
lage sammen
Her ved siden av
som alt er stille
Synker pulsen
Også min
Og den kan komme nå.
Den første dagen.
Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-61722156768377125542012-04-04T12:37:00.000+02:002012-11-14T02:50:08.177+01:00Ekspedisjon
Jeg aker meg frem på magen
Fingrene klorer seg fast på kanten
Av fjell og stein
og jeg våger å kikke ned
Dette nye
Et endeløst juv i mitt eget Jeg
Enda ett
En fakkel
utfor
Jeg følger det gnistrende lyset
til det er en prikk
et knappenålsstikk i et svart teppe
Ingen lyd
Ikke et vinddrag
Noen ser på meg der nede
Uten frykt
Og jeg overveldes av min egen
uredde trang til å kjenne
Jeg hever Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-2471177599989231112011-11-14T22:45:00.000+01:002012-11-14T02:46:15.258+01:00
La meg. For all del unngå. Å fortelle deg en. Historie.
Lede deg gjennom. Villnis og kratt. Opp engimellom.
Smyge bak en bustein. Lytte til samtaler ingen skal høre.
Meisle. Hugge. Modellere. Kna. Skyve deg. Opp over åsryggen og ned ei li.
Så du får se neste. Neste noe. Neste kapittel i noens liv.
Kjenne duften av ryllik i neseborene. Bak stabburet.
Eller klemme deg inntil våt mur. I en bakgateSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-57022073708028094742011-11-14T12:51:00.000+01:002012-11-14T03:05:04.644+01:00Derfor kvalte jeg min elskede. Og leste svenske morgenaviser.
Hun gjorde til slutt ingen motstand. Segnet bare livløs sammen under hendene mine. Sloknet som rykende bålrester under skyllregn. Langsomt slapp jeg grepet rundt halsen, og betraktet de røde merkene fra tomlene mine der grepet nær hadde knust strupehodet.
Hun hadde ikke engang klort meg i panikk og dødsangst da hun forsto.
Hva var det med denne kvinnen, som så passivt til og med aksepterte Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-82295200662264283182011-08-09T02:00:00.000+02:002012-11-14T02:55:02.171+01:00Tom Tåketriller
Ingen dager er kjedelige for Tom. Han er seks år, og har akkurat begynt på skolen. På skolen er det aller meste helt ok, synes Tom, men han synes kanskje lærerne kunne vært litt mer fantasifulle. I friminuttene leker Tom med de andre barna, og han har to bestevenner i klassen, Truls og Kim.
Men etter skoletid småløper Tom alene hjem så ranselen nesten hopper av ham. Alle barna på skolen lurer Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-79033070836721603562010-11-14T22:58:00.000+01:002012-11-14T02:59:24.465+01:00Kalde føtter
- Hun er utrolig kjølig og overlegen, hun nye nedi hjørnet, kommenterte Bruno.
- Har hun ikke sagt hei til oss, en gang? svarte Synnøve. Hun lå tett ved siden av ham i en delvis gjennomsiktig gul og rød ettersittende drakt.
Det så ut som hun hadde tatt av seg noen gram også, og det kledte henne, syntes Bruno. De hadde vært småkjærester en stund nå, hun og ham.
Fra første sekund Synnøve hadde Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-15647863100939474252010-11-14T02:38:00.000+01:002012-11-14T02:43:32.796+01:00Spark meg, spark meg
Alle sparker meg. Særlig når jeg ligger nede.
Det burde vel kanskje ha deprimert meg og sendt meg rett på lukket avdeling med store traumer, men det har ennå ikke tatt livet av meg.
Jeg har lurt på om det er fordi jeg er litt rund i kantene, og ikke klarer å si fra. Sånn har det vært hele livet mitt, helt fra jeg ble til. Jeg har aldri kjent noe annet liv enn å bli sparket på, skjøvet Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-48285585855135653912009-10-26T00:49:00.008+01:002009-10-26T01:11:42.793+01:00RotveltSom en skakk tallerkenav brunsvart mold og nakne røtterstår ho derrotveltaRusten stein og oppfliste armersprikerHoldes oppe av det som felte hoGrove stammen seilte i bakkenalt er åpent nåSå høgt vokste ho,furua,så ivrig strakk ho seg til værsSå fort ho makta,til stormen reiv kronaog bikka ho nerIkke alltid er røttene så sterkesom du har truddjo høgere du vildess djupere må duSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-83249836903252713842009-10-23T11:04:00.010+02:002009-10-26T01:11:12.412+01:00GlødelysNår ikke en gangsjelen pustermen holder segstille fastfor å ikke gåglipp av eneneste millimeterav deger hjertet mitten gnistrende byav lys i nattenSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-63494731959928114702009-10-20T21:23:00.002+02:002009-10-26T01:46:00.034+01:00GrasKatta tygger og sliter i segGrasstrå på grasstråBlunker og vrir på huetNyslått og ekstra grønnEr plenendu spiler opp neseborafor å kjenne - Nå blir det regnsier mormorstår på tråkka og sier husj til kattepusmen kattepus gnager og napperog kniper att aua- Når katta iter gras blir det regnsier mormorog lokker døra innte- Husj, hører vi der inneDagen etter blir detå leite etter paraplyenSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-39903192631257866412009-10-15T12:43:00.016+02:002009-10-15T14:09:18.251+02:00Ååh, det er så vondt. Har du plaster?En kan forledes til å trekke slutningen at vi alle som én går og bærer på hemmelig og ennå ikke oppblomstret panikkangst, etter å ha bivånt Ola og Kari (og Amund) gjennom godt over 30 bevisste år på kloden.Kontoen er tom. En venn har falt deg i ryggen. Du har fått kjeft på jobb (big deal). Kjærligheten er 40 mil unna. Hva gjør hun nå? Du fortæres av lengsel. Du blir baksnakket. Ledd av.O Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-56771808954361786152009-09-29T02:39:00.003+02:002009-09-29T03:03:54.652+02:00RøtterJeg står ute på jordet, noen hundre meter fra låven. Solen er i ferd med å gli ned bak åsen, og jeg får det travelt med å ta bilder rundt meg. Puste inn støvet, tillate meg å kjenne på følelsene.Det er ikke hvilken som helst dag. Det er den siste, ihvertfall for min del. Jeg har skjøvet og løftet og stablet inn de siste møblene fra gårdsbruket inn i en varebil. Nå står jeg midt ute på åkeren der Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-4048298660302575992009-09-27T01:39:00.003+02:002009-09-29T03:44:04.944+02:00RøykepausePå vei til journalistkonferanse i Stavanger. Tre timer og litt på et tog er en krevende disiplin for nikotinøse journalister uten selvkontroll. Vi ber en avstiger om å knipse bilde av oss før han går hjem til sine. Vi rekker to trekk til, så hører vi fløyta, og tar motvillige skritt inn igjen i det sterile kammeret noen har kalt togvogn.Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-6934635334326663972009-09-20T13:06:00.000+02:002009-09-29T03:23:20.306+02:00UtforMange tusen lastebiler, trailere, vogntog og digre kjøretøyer smeller dundrende avgårde langs åtte felt betong, asfalt og stål. Sånn er det på motorveien. Ingen stopper plutselig opp for å vurdere veien videre. Man kjører AV en motorvei, på avkjørsler, og alle har sin avkjørsel de er på vei mot.Selvsikkert lar sjåførene gassfoten hvile trygt mot pedalene selv rundt uoversiktlige svinger. Vi er daSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-68341119239915297712009-09-16T05:54:00.001+02:002009-09-29T03:58:41.545+02:00Terra obscuraSkarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-41068907203555072052009-09-14T12:45:00.000+02:002009-09-29T03:23:42.997+02:00Selvsagt- Jeg gjør jo mitt ytterste for å forsikre deg om at du forstår at jeg liker deg godt. Jeg tar det ikke som en selvfølge at du sitter her med meg, sa han.Han var betatt av henne. Vi kunne alle se det herfra.Brune barstoler og mennesker på utsiden av vinduet.Vipping med nestentomt ølglass før han igjen så på henne og smilte.- Morsomt at du fortsatt tror du trenger å gjøre noe for å vinne meg, sa Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-78124313187813917602009-09-12T13:29:00.000+02:002009-09-29T03:59:17.493+02:00Die MoldauAlle tonene og lydene er pakket ned. Gresset er mykt. Og de venter begge på varmen.- Fryser du?- Snart ikke.Det er kanskje smilehullene han fascineres av. Kanskje pausene.Verdens største lyskaster gjør entré.Dugget på gresstråene kleber seg til jakker og klær, i håp om å ikke fordampe.Og så kommer den. Varmen.Og noen pakker all musikken ut igjen.Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-32207107454812665192009-09-09T23:23:00.001+02:002009-09-29T03:25:00.981+02:00Tom TåketrillerIngen dager er kjedelige for Tom. Han er seks år, og har akkurat begynt på skolen. På skolen er det aller meste helt ok, synes Tom, men han synes kanskje lærerne kunne vært litt mer fantasifulle. I friminuttene leker Tom med de andre barna, og han har to bestevenner i klassen, Truls og Kim. Men etter skoletid småløper Tom alene hjem så ranselen nesten hopper av ham. Alle barna på skolen lurer Skarptasthttp://www.blogger.com/profile/02369623592765542753noreply@blogger.com0