mandag, desember 10, 2012

Deilig er jorden

Kaos i Kristiansand. Her har snøen
kommet seg helt inn i bygården.
Vladimir Putin, jeg lurer på hvordan du får sove.
Jeg får ikke, så jeg har stått opp og spist nattmat (kanelboller og melk) og lest nyheter fra andre deler av verden. 
Altså om de som bor utenfor Agder, og som har andre utfordringer enn et tilfeldig snøvær. 

Det siste halvannet året har anslagsvis 40,000 personer mistet livet i Syria. Konflikten blusset opp under den arabiske våren, da folket ønsket demokrati, og president Assad beordret opprøret slått ned. Soldater som ikke ville skyte mot sivilbefolkningen, ble stilt opp og henrettet. Omkring 4-500 barn har mistet livet under tortur i syriske fengsler. Det er på 21 måneder blitt en blodig borgerkrig. Og det er ingen enkel løsning.

Men tilbake til oss. Jeg tilbakela noen mil langs E 18 i går kveld med en eldre Opel Corsa jeg hadde lovt å kjøre til Grimstad for en venn. Bilen var tungstartet, hostende, speedometeret var ødelagt og motorfeil-lampa lyste. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var litt snø i lufta. Og på veien.Ved et par anledninger måtte jeg til og med bremse litt, da det føyket kraftig. 
Så vi har utfordringer her på Sørlandet, bare la det være sagt.
 Og nå hører jeg brøytebilene gå igjen. Jeg får bare håpe de klarer å holde E 18 fri for snø, det er ikke noe særlig stas å komme for seint på jobb.

Jeg lurer bare på om vi i Vesten har kommet litt for seint på jobb når det gjelder situasjonen i Syria. For den qatar/saudi-støttede motstandshæren, overveiende bestående av sunnimuslimer, har forlengst tiltrukket seg ytterliggående islamister, jihadister - og til og med Al Qaida. At jihadistene er på vei, og har infiltrert Aleppo, ble varslet av den ortodokse kirken allerede i april 2011.
Dette kommuniseres ut, nærmest forkledd som ferske nyheter,  og er særlig nyttig for russerne, som er best tjent med Assad. USA, Nato og Tyrkia støtter sunniene og en detronisering av Assad, fordi det vil isolere og ramme Iran.

Det som begynte som et rop om demokrati fra det syriske folkedypet, ble altså tidlig kuppet av sunniene. Og nå, eller egentlig ikke nå, kommer de virkelig drevne gutta på banen for å hjelpe kameratene sine. Men de kommer ikke på noe speidertokt, det er klart at de skal han noe igjen for dette. Og jeg tviler på det er gratis tannhelsetjeneste til sivilbefolkningen som står øverst på jihadistenes liste.

President Obama har kritisert Russland for å beskytte Assad-regimet, for å være for slappe til å gi den makthungrige tyrannen et puff. Nærmest samtlige arabisk nasjoner krever at Assad går av. Visestatsministeren i Syria åpner for at det kan skje. Og nå forhandles det. Og forhandles.
Samtidig drepes det for fote. Og drepes.

USA har heller ikke villet gripe inn, men har denne høsten trukket en linje i sanden ved bruk av kjemiske våpen. For "...da er det nok. Da griper vi inn umiddelbart," lover Obama. Og ser veldig alvorlig ut, og jeg tror han mener det. Men har har ikke våget å trosse sin bror Ivan i øst.

Og apropos litt lenger øst, ved veitrafikksentralen i Porsgrunn ringer nå folk og klager over at det er glatt på veien. Jo, det er sant. Steinar Waasjø som jobber der, sier det til avisa.

Vel. Vladimir Putins utenriksminister Sergej Lavrov har gjentatte ganger understreket hvor viktig det er for Syria, som på ingen måte har vært et demokrati de siste drøyt 40 årene, og knapt nok noe annet enn et ormebol for statskupp siden slutten av 2. verdenskrig) at de må få ordne opp i ro og mak selv, som en nasjonalstat med rett til å løse sine egne interne problemer. "Det kommer ikke på tale å snakke om Assads fremtid," sier Lavrov. Ferdig pruta. (Og så fortsetter han å selge våpen til Damaskus. De er nok også ferdig pruta.)

Trumfkortet: Russerne advarer mot å styrte det nåværende regimet og slippe til opprørsstyrkene, for bare tenk hva som kunne skje dersom disse våpnene faller i gale hender. (Altså: Ekstremister og terrorister med MIG-fightere fullastet med kjemiske våpen)

Så i dag mandag, skal utenriksminister Hillary Clinton og nevnte Lavrov - eller i det minste våpendragerne deres - ha en liten brainstorm om dette syriske problemet. I mellomtiden er det bare én ting som er sikkert: De vil fortsette å ta livet av hverandre, syrerne, og med stadig større drahjelp fra ekstremister. Kanskje tar opprørerne, som nå i november har klart å karre seg inn under én paraplyorganisasjon, deler av Damaskus i besittelse denne uka. Da kan det smelle fra assadistene. Du vet, trår du en katt på poten, skal du ikke være så overrasket hvis den smeller samtlige ledige klør i leggen din.

Ok, så har USA sagt de ikke vil sitte stille og se på bruk av kjemiske våpen. Men, som sagt, blir det sittende regimet desperate nok og presset for tett inn i hjørnet, brenner de nok likevel av noen kjemisett, er jeg redd. Og da kommer Clinton for seint fram. 

I følge de siste rapportene skal - bare i går - minst 45 ha mistet livet i kamper, blant annet under fremrykking mot flyplassen i Damaskus. Inntil videre får altså syrerne være i fred så lenge de dreper hverandre med konvensjonelle våpen. 

Og så lenge meteorologene våre i partrav med ekstremværhungrige Akersgata-soldater ser katastrofe under enhver sky (der Siri Kalvig ser tall og formler, og vi andre bare ser, vel, en sky), blir det vel lange artikler om hvordan tung snø synker litt mer sammen enn tørr snø som opptar oss mest - om vi da skulle orke å lese så mye aviser - frem mot jul. Det blir egentlig litt for utrivelig med all denne krigen.

Ingen kommentarer: