søndag, november 19, 2006

Jeg vil bare...

...mens jeg husker det, rette en stor takk til Kristina Holtet for at hun indirekte bidro til at jeg lærte meg touchmetoden i 2. klasse på VGS.

Og takk til oppfinneren av blå øyenskygge, Levis 510-buksenes designers mor, som lot vedkommende få bli det han eller hun ønsket å bli, samt Jarle som dritings klinte med Kristina på en fest to uker etter at jeg byttet til maskinskriving fra spansk for om mulig å kunne bli kjent med henne.

"Kan'ke vinne hver gang vettu," gliste han med fylleflir, mens jenta sto litt usikker i armene hans. Tre uker senere ble det slutt fordi hun bare satt og leste TOPP og OKEJ mens de var sammen.

Jarle var motstander mot å kysse MED tunge. Det kan ha vært en medvirkende årsak til Kristinas sterke interesse for kulørte tenåringsblader.

Men, som Jarle sa: "Æsj, det er jo ekkelt!"

Med Kristina ute av bildet, var jeg fri til å vie mitt liv til touchmetodens irrganger. Veldig glad for det, sånn i retrospektiv.

Ingen kommentarer: