tirsdag, februar 14, 2006

Kun ett tonefall på nett?

Litt tyt om manglene ved det grafiske uttrykk på nett - og mest om uran i iran.

Jeg tror vi har et tydelig problem i norske nettaviser. Det er at vi "leser opp nyhetene" med et monotont tonefall for alle som henter ned en forside på skjermen.
Vi har en variant av fonten å boltre oss med når overskrifter på forsidene skal skrives og presenteres, og kun ett uttrykk som må passe inn i en standardmodul som flyttes nedover på siden etterhvert som dagen skrider fram.
Det kommer skliende OL, kuriosa og hard news side om side, med samme typografering og samme bildeskalering.
Eksempler fra Dagbladet.no i dag:

Ok, hva er så forskjellen på disse fem sakene? To av dem (egentlig tre) er utenriksoverskrifter, mens en er sosialpornografi fra kjendisverdenen - og så har vi den typiske sex-saken, som skal sikre at hvis du ikke interesserer deg for noe annet, så klikker du i det minste på den.

Det store problemet er at alle sakene presenteres med lik forsidehenvisning, hulter til bulter etter hverandre, uavhengig av sakstype. Slikt er vi faktisk ikke helt vant til fra avisverdenen.

Men på nettavisenes forsider brukes kun ett tonefall hele veien, og da blir det tilnærmet burlesk å lese den sistnevnte overskriften "- Har begynt å anrike uran" - midt i håndjern, OL-nyheter og storstreik.

Emosjonelt er denne overskriften (siden den gir en følelse av noe umiddelbart) på linje med "Bjørndalen leder sprinten" eller "Møt Petter Stordalen på nett NÅ".

Det høres ut som en triviell hendelsesnyhet at Iran akkurat i dag har begynt å gjøre ettellerannet med uran - som om dette skjer ganske ofte:
"Anriker uran i Røros denne ettermiddagen" eller under et portrettintervju:
"Halvorsen smiler, anriker litt uran på kjøkkenbenken og retter blikket ut gjennom vinduet. Hun forteller videre om barndommen sin."

'Anrike' er liksom ikke et veldig vanlig norsk ord, så gitt det universelle "tonefallet" vi er vant til - må det være noe veldig dagligdags de har startet med -og gjør - akkurat nå.

Det blir ufrivillig komisk med slike overskrifter, som egentlig krever ganske mye av leseren, man bør vite at Iran står på beddingen til å snekre atombombe, man bør vite at uran er en av bestanddelene i en slik innretning, og man bør også helst kjenne til at det å anrike uran er et innledende, men direkte ledd i prosessen for å fremstille atombomber.

Det er ikke en overskrift, dette. Det er et sitat, en antydning som blir for teknisk.
Det er en viktig opplysning som egentlig burde stå som en forklaring i ingressen - som en støtte for selve overskriften. Slik ville det ha stått i en papiravis dersom alle på desk hadde vært våkne og klare i toppen:


Iran skal ha begynt produksjonsprosessen:
I gang med atombomben

Irans president Mahmoud Ahmadinejad gjør
som han vil. I dag kommer meldingene om at
Iran igjen har gjenopprettet prosessen for å
anrike uran.


Antagelig er det det kunstige kravet til at alle overskrifter må vris på slik at henvisningen på forsiden ikke har samme ordlyd som i selve saken som har ført til slike kryptiske setninger som "- har begynt å anrike uran".

(bildet av Irans president og overskriften "Med ryggen mot verden" er en langt mer ærlig sak, selv om den ikke forteller alt. Alle skjønner hva det vil si å vende noen ryggen, og så vil saken svare på hvorfor denne figuren gjør det, dersom man heller ikke vet hvem han er bare ved å se bildet av ham.)

Det ville aldri ha stått "- Har startet anaerobe kontraksjoner" ved siden av et bilde av Hilde Gjermundshaug Pedersen.
"Hilde varmer opp nå" ville Sporten ha skrevet. Og leseren ville ha følt seg anriket.




Post scriptum

Enda verre blir det når det politisk korrekte nettstedet document.no tyter en nyhetssak om dette:

"IRAN ANRIKER URAN

Iran har begynt konverteringen av yellowcake til hexafluourid-gass, det første steg mot å fremstille anriket uran. Det kan bare bety at Iran ikke bakker ut, men går til full konfrontasjon med verdenssamfunnet."

Alle skjønner jo at når noen begynner å konvertere den gule kaka, er det ikke lenge før dritten treffer vifta.

Ingen kommentarer: