torsdag, januar 05, 2006

Hvorfor vi er så få i dette landet

Lyd: All I want for christmas is you

Alt stopper opp i dette landet i alt for store bolker om gangen. Jeg er frustrert.
Minst like frustrert blir jeg over å streve med å finne de rette ordene som beskriver frustrasjonen. På en vanlig norsk arbeidsplass vil det nesten ikke finnes snev av kontinuitet, mye på grunn av dette som frustrerer meg, og som jeg skal gjøre et forsøk på å beskrive.

Altså. Here goes:
  • Januar er i gang, den første uka etter jule- og nyttårshelgen sleper seg litt daft over dørstokken, som ei varmsovna katte du prøver å dytte ut så hu ikke skal gjøre fra seg under sofaen.
  • Deretter går det ikke lenge før vinterferien i februar er over oss, og alle skal til snaufjellet sporenstreks. I dagene før vinterferien er det bare pakking av stilongs som opptar selv den mest arbeidssomme mellomleder.
  • Deretter starter nedtellingen mot påske. Ferieavviklingsdebatten er i gang. Skal man på hytta i år, mon tro? Jobbe i mellomdagene? Vanskelige spørsmål som må dveles ved. Kundene ringer, ja vel? Skjønner de ikke at påsken må planlegges?
  • Etter påske bråner snøen, og det er kom mai du skjønne milde med fridager tett som hagleskudd på ei låvedør. En måned nesten uten produksjon.
  • Juni er her. Og det er deilig sommervær. Ut på stranda, er det pent vær, sier du? Vi KAN DA IKKE SITTE INNE må vite. Det erkenorske mantraet. Og så kommer....
  • ...sommerferien! Ta daaa! Alt stopper opp for alvor nå. Det eneste man vier tankekraft nå, er hvordan alle skal få tatt seg ferie. Det er lister og diskusjoner om ferieuker, og alt gires kraftig ned. Vikarer skal inn og fucke opp alt som er gjort frem til nå, hvilket egentlig ikke er så skrekkelig mye, gitt informasjonen i punktene over. Nå er det sol, bading og drite litt i jobben-modus.
  • Høsten kommer. Hytteturenes årstid. Bærplukking, ut i naturen. Høstferien, hvor skal dere med ungene? Forøvrig samme hysteri som vinterferien.
  • November går mot slutten, og vi nærmer oss den store JULEMÅNEDEN. Månedenes stress-less, månedenes sofa- og kaffeslabberas - Årets store hamstremaraton og etegilde. Ingenting får lov til å skje av betydning etter 1. desember. Nå skal julen nøye planlegges, og vi tar ingen store avgjørelser før utpå nyåret.

Hva ER GALT med dette landet. Får vi ikke lov til å gjøre noe som helst, vi som brenner av tiltakslyst? Vi kunne byttet land med italienerne. Seriously.

Ingen kommentarer: