torsdag, september 15, 2005

Lompent

I CD-spilleren akkurat nå: Støv

Eksempel på TOO MUCH.



Dette har jeg tenkt grundig over.

Lenge.

De som er ansatt på bensinstasjoner bør følge nøye med. For dette handler om jobben deres.


Når jeg bestiller en grillpølse med brød og lompe, og gjerne også potetsalat og annet digg på, er det tusen måter å servere dette feil på:

  1. Du kan legge lompa oppi brødet, og så pølse oppi lompa igjen. (Hvem i all verden vil spise det slik?)
  2. Du kan brette opp brødet så mye at det sprekker opp under, og i visse tilfeller deles det helt. (Hva er det som får folk til å legge frem slike pølsebrød og tro vi er fornøyde kunder?)
  3. Du kan gi meg en lompe som er så tørr at den sprekker. (Tips: Gi meg en ny lompe, og husk at lomper er ferskvare - de må ALDRI fryses og tines opp igjen.
  4. Du kan kline på så mye potetsalat at det er umulig å ha på ketchup og sennep etterpå.
  5. Du kan, etter å ha lagt på potetsalat, dæshe lompa rett oppå. Men hallo, jeg skal jo ha ketchup og sennep på etterpå, skal jeg stå med en klissete lompe i den ene hånda, da?
  6. Du kan ha potetsalat oppi brødet først, og så legge pølsa på toppen. (Hallo igjen, da vipper du jo hele pølsa ut og opp når du skal spise dette etterpå.)
  7. Du kan varme pølsebrødet så lenge i smørbrødgrillen at det blir mer som pølsepapir i stedet.
  8. Du kan gi meg en halvvarm pølse. Fysj, finnes det egentlig noe verre?
  9. Er pølsepapiret slik laget at det er bøyd opp og limt sammen i den ene enden, så ikke legg den lukkede enden mot meg. Hvordan skal jeg da se slik at jeg kan ha på ketchup og sennep? (Denne grove feilen kombineres gjerne med de åtte ovenstående)
  10. Du tar på lompa med bensinhender, eller klyper hull i lompa med pølseklype av metall. (Bruk tre, og bare tenk hvor irriterende det er når ketchup tyter opp gjennom et hull i lompa.)

Ok. Her er det korrekte: Pølsepapir først. Gjenlimt ende mot deg. Først lompe, fersk, ikke opptint. Dernest brødet, brettet forsiktig opp. Så pølse, ikke halvvarm. Potetsalat på den ene siden, slik at det blir plass til ketchup og sennep. Dermed kan jeg selv påføre ketchup og sennep, og deretter ta lompa og legge den over hele kreasjonen, og stramme til med fingrene på hver side mens jeg spiser.
Slik unngår jeg at noe faller av eller renner ut.

Tusen takk.
Kanskje vi snart sees igjen. Men jeg veit ikke helt.

mandag, september 12, 2005

Midt i slalåmbakken

Helgen i Oslo er over. Jeg har fått med meg et helt billass med bøker, bensinkanner, treplater, forsterkere og ymist anna. I tillegg til en liten kapsel med jord fra Uranienborg, åf kårs.
Endelig kan jeg gå vinteren trygt i møte, med jord som dufter hovedstad på kontoret mitt.
Denne gangen bodde jeg altså i Skovveien.
Lørdag spiste jeg en lat frokost på Kaffebrenneriet i Frognerveien, og etter ti minutter i solsteiken midt i september, slo det meg hvor jeg egentlig satt.
For rundt meg gnistret det i perfekt frognersk:
Eldre herremenn ulastelig antrukket med sportsvester og lesebriller.
Unge, vakre kvinner med Gucci og Donna Karan over hele kroppen.
Smarte herremenn med skjorter like dyre som bilen min, og gutter med skjerf og moteriktige hunder som bijouteri.
Over alt surret det i snertne turbomatede luksusbiler, og samtaleemnene var svært nasale, preget av fete lommebøker og klisne besteborgerlige holdninger.
Frågner. Preben. Varmekabler i oppkjørselen. Heisann, Montebello.
Et par ved siden av diskuterte hvor problematisk det var med en venninne som hadde dukket opp til lønsh iført standardklær fra Hennes og Mauritz.
Skjemmet ut hele familien.
"Jeg er midt i slalåmbakken på Geilo," tenkte jeg.

torsdag, september 01, 2005

Sentrallås på huset?

Da jeg kom hjem etter en kjøretur her om dagen, brukte jeg fjernbetjeningen av sentrallåsen til bilen på utgangsdøra mi. Jeg holdt den opp, trykket, ingenting skjedde. To ganger.
Så gikk det opp for meg.
I dag gjorde jeg det samme, bare etter at jeg hadde kommet inn i gangen. For å låse døra etter meg, liksom. *BIPP*
Hva æresomskjera?

UKENS OPPFINNELSE 2: Konglepistol

Du trenger:

1 stk bordben i heltre
1 stk solid hylleknekt i metall
1 stk buet kuppelmutter til taklampe
1 stk fjær fra brems til barnevogn
1 stk fjærende brakett til oppheng av speil
20 cm perforert metallbånd
1 stk støvutblåsningsmuffe fra utrangert slipemaskin
40 cm solid ståltråd
Lakk i gullfarge for ønsket Mad Max-effekt
samt:
diverse treskruer, metallskruer, skiver, muttere og spiker

Utløsermekanismen er delvis den samme som for konglekatapulten, med unntak av at ståltråden her går i en skrådrillet kanal tvers gjennom våpenet (bordbenet), der den er stramt festet til utsugsrøret fra slipemaskinen, som i dette tilfellet er blitt til våpenets avtrekker.

Enjoy! Nå kan ungene i gata skyte kongler på blink.
Og du.
(Og JA, det er lov å bruke andre deler, hvis du f.eks. ikke har ødelagte slipemaskiner i huset.)

Pistolen i opptrekk:


Du er en kaviartube

Når du klemmer på en kaviartube, er det kaviar som kommer ut.
Revolusjonerende tanke, sier du kanskje.

Men tenk en gang til, når noen "klemmer på deg", dvs avkrever deg for svar, presser deg, og kanskje til og med truer deg - hva kommer ut av DEG da?
Når kriser eller kjipe situasjoner dukker opp, så det føles som du er skvisa mellom to steiner (between a rock and a hard place?) - HVA kommer ut av deg da?

Kaviar?
Forsåvidt, hvis du hadde vært en kaviartube. Men du er jo et menneske. Så da er det mennesketing som kommer ut av deg. Det vil si: Det du har brukt tid til å fylle hjernen din med. Og da kan det jo være greit å meditere på båte etiske spørsmål og dine egne moralske grenser fra tid til annen. For når noen klemmer - da er det for sent, nemlig. Da kommer det ut, det som er fylt inn.
For det er jo noen som faktisk fyller kaviartubene - med kaviar.