mandag, desember 19, 2005

Muhammed, Peter og Jesus

Verken Frida Frosk, Hallvard Flatland, Renate Barsgård, Kaptein Sabeltann, Steinar Bastesen eller Are Kalvø ble valgt til århundrets nordmann. Det er slett ikke skuffende i det hele tatt.
Men de var faktisk nominert, alle sammen.

Så gikk heldigvis Kong Olav av med seieren. Selv om han var annengenerasjons innvandrer.

Men jeg har lagt merke til et avsnitt i den relativt lange begrunnelsen for hvorfor nettopp Are Kalvø burde bli valgt:
"Are Kalvø er Ivar Aasens store disippel og profet, og vi kan sammenlikne han både med Muhammed, Peter og Jesus. Are taler i mange bilder, lik Jesus, bare at han er litt mer forståelig og lett å skjønne i hans skrift og tale."

Jeg dveler egentlig ikke så lenge ved lovprisningen av Kalvø, han ruver tross alt i norsk kulturlandskap på samme måten som en barnål i Finnskogen, men jeg synes lanseringen av "de tre store" - Muhammed, Peter og Jesus, fortjener litt mer oppmerksomhet.
Kunne det ha blitt en spennende barnebokserie?

Muhammed, Peter og Jesus og eplemysteriet
Muhammed, Peter og Jesus finner sjørøverskatten
Muhammed, Peter og Jesus klarer brasene
Muhammed, Peter og Jesus - Den forsvunne amuletten
Muhammed, Peter og Jesus på nye eventyr

Sjelens lukkertid

Jeg har den siste tiden hatt flere diskusjoner omkring temaet fotografisk hukommelse, etter at jeg var så uheldig å - i et svakt øyeblikk - påpeke for en broket forsamling at jeg "led" av dette.
Det ble deretter arrangert alle slags versjoner av Kims lek for meg, til høylytt gapskratting da jeg tok sviende feil på en rekke avgjørende punkter.

Detaljene
La gå, jeg har ikke fotografisk hukommelse, men jeg har noe som ligner veldig. Jeg husker i veldig visuelle bolker, og kan raskt gjenskape og gjenfortelle stemninger og situasjoner, fordi jeg biter meg merke i de bittesmå detaljene. Min første blogg, "ubetydelighetenes alter", dreide seg også i stort om dette. Her på Norsk Sokkel har jeg videreført alteret under vignetten "SMÅTING".
Jeg husker for eksempel svært tydelig hvordan det så ut på min fars kontor da jeg var liten. Blyantene hans lå alltid skarpspisset i den avlange forsenkningen øverst på tegnepulten hans. En grå blyantspisser med sveiv sto fastskrudd på en mørk benkeplate ved siden av, men jeg aner ikke hva han brukte den til. Han spisset jo alltid blyantene sine med kniv.
Synet av blyantene der de lå i kvesset tilstand, kan jeg når som helst hente frem.
Hvis jeg er heldig, klarer jeg å finne tid til flere småtterier før jul.

Helhetsinntrykk
Den danske psykiateren Peter Lund Madsen definerer fotografisk hukommelse (eller mer medisinsk korrekt betegnelse: eidetisk hukommelse) som:
"evne til at huske en oplevelse som et helhedsindtryk (et 'fotografi'), som man senere kan 'tage frem' i hukommelse og berette om detaljerne på."
Det er vel helhetsinntrykket som sitter hardt igjen hos meg, og jeg har det siste året forsøkt å trenge tilbake i min egen historie for å se om jeg klarer å hente frem noe fra underbevisstheten, kun ved å fokusere på en liten detalj.
Øvelsen er enkel, jeg finner en dagligdags gjenstand, f.eks en blyant som over - og lar hjernen få gå på skattejakt.
Er jeg riktig heldig, dukker det opp "glemte" opplevelser og minner fra barndomshjemmet som en bonus.

lørdag, desember 10, 2005

Sammensatt surium

Jeg har forlengst innfunnet meg med å være vert for i verste fall opptil flere personligheter - eller på en god dag flere personlighetsavskygninger - om gangen.
Så jeg konsentrerer meg om å være en god vert, og da er jeg med ett bare én igjen.
Dypest sett.

Jeg føler i det minste at jeg er ved mine fulle fem. Personligheter. Uttrykket kan ha flere betydninger. Enten har man bedt sine fem beste venner på rotfyll, og er MED sine fulle fem - eller så føler man sånn cirka en gang i uken at man har et klart sinn. Eller flere.
Jeg er i det minste aldri ensom.

Da jeg nå har akseptert mine laveregradspsykoser som en del av livet, har jeg en god magefølelse for selve alderdommen. Når den måtte inntre. Jeg tror nemlig at mennesker som utvikler sinnslidelser av alvorlig grad først i høy alder, har holdt igjen hele sitt voksne liv.
Så i stedet for å gjøre som jeg, ta ut litt av banken hver dag, får de hele summen i hodet samtidig med første pensjonsutbetaling.

Man glemmer å være opplyst gal og sinnslidende midt i hverdagen. Det er ikke lov, heller. Man skal liksom tviholde på sin egen edruelige forstandighet. Man. Noen jeg kjenner, i det minste.

Vær ikke slik. Ikke du. Ikke jeg. Tillat deg selv å mestre dette at du ikke mestrer. I disse forbaskede mestringstider. Tillat deg selv å lide av både schizofreni, paranoia og delirium. Det er godt, behagelig, ansvarsløst ikke minst - og til syvende og sist: Det er morsomt.

torsdag, desember 08, 2005

Virkelig? Må de?

Dagbladet melder om en buss som mister et hjul ved Jernbanetorget, hjulet triller videre og skader to personer.

Lenger ned i saken får så leseren del i følgende skarpskodde og observante iakttagelse:
(som man bare må nikke anerkjennende til)

"Bussen står nå i et kryss med et hjul for lite. Passasjerene om bord må nå finne andre transportmåter for å komme videre."

Snacka om nyheter - del 1

Amerikansk flyplasspoliti skyter og dreper en mentalt ustabil mann.
Det ryster meg å lese om hendelsen, og om kona som løper etter ham og roper "ektemannen min, ektemannen min!" etter at de har skutt ham.

For det første:
(og ja, vi har jo sett filmer og atter filmer om utløsermekanismer, så dette VEIT vi jo. Liksom.)
Men likevel, hvis du skyter mot overkroppen til en mann som har hånda si nede i en bag og sier "jeg har en bombe", hva skjer da når hånden hans mister grepet rundt en potensiell utløsermekanisme?

"For det andre" har jeg tenkt å komme tilbake til. Men er litt usikker på når.

Sanderstølen

Er det noen statistikk over (prosentvis) hvor mange unge alenemødre som nå kaller sin første sønn for Sander?
Jeg synes det snart er annenhver.
Er dette et komplott satt i scene av en utenlandsk mafia? Skal de kjøpe Sanderstølen sammen når alle disse guttene blir 18 og myndige? Hva skal de med Sanderstølen, blir det et nytt terror-reir mot Europa derfra?
Kan noen svare meg, eventuelt betrygge meg?

torsdag, september 15, 2005

Lompent

I CD-spilleren akkurat nå: Støv

Eksempel på TOO MUCH.



Dette har jeg tenkt grundig over.

Lenge.

De som er ansatt på bensinstasjoner bør følge nøye med. For dette handler om jobben deres.


Når jeg bestiller en grillpølse med brød og lompe, og gjerne også potetsalat og annet digg på, er det tusen måter å servere dette feil på:

  1. Du kan legge lompa oppi brødet, og så pølse oppi lompa igjen. (Hvem i all verden vil spise det slik?)
  2. Du kan brette opp brødet så mye at det sprekker opp under, og i visse tilfeller deles det helt. (Hva er det som får folk til å legge frem slike pølsebrød og tro vi er fornøyde kunder?)
  3. Du kan gi meg en lompe som er så tørr at den sprekker. (Tips: Gi meg en ny lompe, og husk at lomper er ferskvare - de må ALDRI fryses og tines opp igjen.
  4. Du kan kline på så mye potetsalat at det er umulig å ha på ketchup og sennep etterpå.
  5. Du kan, etter å ha lagt på potetsalat, dæshe lompa rett oppå. Men hallo, jeg skal jo ha ketchup og sennep på etterpå, skal jeg stå med en klissete lompe i den ene hånda, da?
  6. Du kan ha potetsalat oppi brødet først, og så legge pølsa på toppen. (Hallo igjen, da vipper du jo hele pølsa ut og opp når du skal spise dette etterpå.)
  7. Du kan varme pølsebrødet så lenge i smørbrødgrillen at det blir mer som pølsepapir i stedet.
  8. Du kan gi meg en halvvarm pølse. Fysj, finnes det egentlig noe verre?
  9. Er pølsepapiret slik laget at det er bøyd opp og limt sammen i den ene enden, så ikke legg den lukkede enden mot meg. Hvordan skal jeg da se slik at jeg kan ha på ketchup og sennep? (Denne grove feilen kombineres gjerne med de åtte ovenstående)
  10. Du tar på lompa med bensinhender, eller klyper hull i lompa med pølseklype av metall. (Bruk tre, og bare tenk hvor irriterende det er når ketchup tyter opp gjennom et hull i lompa.)

Ok. Her er det korrekte: Pølsepapir først. Gjenlimt ende mot deg. Først lompe, fersk, ikke opptint. Dernest brødet, brettet forsiktig opp. Så pølse, ikke halvvarm. Potetsalat på den ene siden, slik at det blir plass til ketchup og sennep. Dermed kan jeg selv påføre ketchup og sennep, og deretter ta lompa og legge den over hele kreasjonen, og stramme til med fingrene på hver side mens jeg spiser.
Slik unngår jeg at noe faller av eller renner ut.

Tusen takk.
Kanskje vi snart sees igjen. Men jeg veit ikke helt.

mandag, september 12, 2005

Midt i slalåmbakken

Helgen i Oslo er over. Jeg har fått med meg et helt billass med bøker, bensinkanner, treplater, forsterkere og ymist anna. I tillegg til en liten kapsel med jord fra Uranienborg, åf kårs.
Endelig kan jeg gå vinteren trygt i møte, med jord som dufter hovedstad på kontoret mitt.
Denne gangen bodde jeg altså i Skovveien.
Lørdag spiste jeg en lat frokost på Kaffebrenneriet i Frognerveien, og etter ti minutter i solsteiken midt i september, slo det meg hvor jeg egentlig satt.
For rundt meg gnistret det i perfekt frognersk:
Eldre herremenn ulastelig antrukket med sportsvester og lesebriller.
Unge, vakre kvinner med Gucci og Donna Karan over hele kroppen.
Smarte herremenn med skjorter like dyre som bilen min, og gutter med skjerf og moteriktige hunder som bijouteri.
Over alt surret det i snertne turbomatede luksusbiler, og samtaleemnene var svært nasale, preget av fete lommebøker og klisne besteborgerlige holdninger.
Frågner. Preben. Varmekabler i oppkjørselen. Heisann, Montebello.
Et par ved siden av diskuterte hvor problematisk det var med en venninne som hadde dukket opp til lønsh iført standardklær fra Hennes og Mauritz.
Skjemmet ut hele familien.
"Jeg er midt i slalåmbakken på Geilo," tenkte jeg.

torsdag, september 01, 2005

Sentrallås på huset?

Da jeg kom hjem etter en kjøretur her om dagen, brukte jeg fjernbetjeningen av sentrallåsen til bilen på utgangsdøra mi. Jeg holdt den opp, trykket, ingenting skjedde. To ganger.
Så gikk det opp for meg.
I dag gjorde jeg det samme, bare etter at jeg hadde kommet inn i gangen. For å låse døra etter meg, liksom. *BIPP*
Hva æresomskjera?

UKENS OPPFINNELSE 2: Konglepistol

Du trenger:

1 stk bordben i heltre
1 stk solid hylleknekt i metall
1 stk buet kuppelmutter til taklampe
1 stk fjær fra brems til barnevogn
1 stk fjærende brakett til oppheng av speil
20 cm perforert metallbånd
1 stk støvutblåsningsmuffe fra utrangert slipemaskin
40 cm solid ståltråd
Lakk i gullfarge for ønsket Mad Max-effekt
samt:
diverse treskruer, metallskruer, skiver, muttere og spiker

Utløsermekanismen er delvis den samme som for konglekatapulten, med unntak av at ståltråden her går i en skrådrillet kanal tvers gjennom våpenet (bordbenet), der den er stramt festet til utsugsrøret fra slipemaskinen, som i dette tilfellet er blitt til våpenets avtrekker.

Enjoy! Nå kan ungene i gata skyte kongler på blink.
Og du.
(Og JA, det er lov å bruke andre deler, hvis du f.eks. ikke har ødelagte slipemaskiner i huset.)

Pistolen i opptrekk:


Du er en kaviartube

Når du klemmer på en kaviartube, er det kaviar som kommer ut.
Revolusjonerende tanke, sier du kanskje.

Men tenk en gang til, når noen "klemmer på deg", dvs avkrever deg for svar, presser deg, og kanskje til og med truer deg - hva kommer ut av DEG da?
Når kriser eller kjipe situasjoner dukker opp, så det føles som du er skvisa mellom to steiner (between a rock and a hard place?) - HVA kommer ut av deg da?

Kaviar?
Forsåvidt, hvis du hadde vært en kaviartube. Men du er jo et menneske. Så da er det mennesketing som kommer ut av deg. Det vil si: Det du har brukt tid til å fylle hjernen din med. Og da kan det jo være greit å meditere på båte etiske spørsmål og dine egne moralske grenser fra tid til annen. For når noen klemmer - da er det for sent, nemlig. Da kommer det ut, det som er fylt inn.
For det er jo noen som faktisk fyller kaviartubene - med kaviar.

onsdag, august 31, 2005

UKENS OPPFINNELSE: Konglekatapult

Du trenger følgende:

1 stk solid treplanke
1 stk avskrudd stolbein
1 stk rektangulært sagblad av finsag
1 stk åpen elektrisk koblingsboks
1 stk fjær fra parkeringsbrems på barnevogn
1 stk veivakselarm fra elektrisk stikksag
1 stk fjærbelastet brakett til opphenging av speil
5 stk treskruer
6 stk spiker
2 stk metallskruer m/skiver og mutter
2 stk tynne trepinner
1 stk metallring
1 stk flatt metallbeslag med hull
100 små furukongler

Utstyr: Kraftig hammer (hickory), elektrisk stikksag, metallbor, drill, bits, avbiter, knipetang, skrutvinge, vekt.



ARBEIDSBESKRIVELSE:
Drill hull i treplanken med et 3 millimeters høyhastighets bor, så du får stikksagen på plass, og sag akkurat langt nok til at du har en slisse å tre det avskrudde sagbladet gjennom.
Drill (husk å skifte til metallbor) eller bank hull (vanskelig, fordi det er hardt metall) øverst i sagbladet, så du kan feste katapultens kurv her.
Bøy sagbladet i skrutvinge, og klem det fast på baksiden av planken, der du hamrer det flatt. Sikre bakenden med beslag.

Skru speilbeslaget ned i planken, akkurat der hvor enden av sagbladet bøyes ned. Justér avstanden slik at det henger såvidt fast under beslaget når fjærbelastningen står i senter.
Lag en slepekanal av trepinnene, slå disse nedi med spiker / fest med skruer / lim fast. Hekt veivakselen på speilbeslaget, legg den nedi kanalen og sikre denne med en skrue midt i slepekanalen. Montér fjæren på akselen igjen, og bor til slutt hull i metallringen, slik at fjæren kan festes i denne. Nå har du en lang utløsermekanisme.

Til slutt fester du katapultsetet, den lille boksen der konglene legges. Justér veggenes høyde i boksen med avbiter mht til utkastvinkel. Spikre fast bordben under katapult i front for å konsolidere vinkel. Her må du bare prøve deg frem.

Og dermed: Ferdig. Ut og terrorisér nabolaget ditt med kongler.


tirsdag, august 30, 2005

Trådløs, ikke rådløs

Kortet fungerer utmerket, der det står med full flaps og lyser av Star Wars og Felgen i skjønn forening.
I spalten "Skryter om småting" (som avløser "danser med pulver") er vi i dag kommet til umulige reparasjoner. I går kveld var det trådløse nettverket mitt tilsynelatende gått gaiken. Fortvilet rev jeg meg i håret, og regnet egentlig bare med at jeg måtte bite i det sure eplet og kjøpe ny usb-enhet. Den lille dingsen som ellers pleier å lyse så fornøyelig i grønt på siden av laptopen min, var helt død.

Men da våknet mine Reodor-gener, som jeg har arvet fra min far. Jeg knakk den vesle usb-sticken åpen med en kniv, og antok (men klarte ikke å se det) at fire loddepunkter var brutt under litt voldsom håndtering. Deretter bøyde jeg usb-stikket 45 grader for om mulig å gjenoppnå kontakt, lodda punktene og limte kretskortet fast til stikket i den posisjonen. Med lynlim.

Så dytta jeg den lille dongelen (ja, det heter faktisk det) inn i usb-kontakten igjen.
- Lasarus, kom ut! ropte jeg. Og så lyste hele sfinxen opp i grønne dioder, og etablerte 54 mbps på sekundet. Krigsdans i pannelappene. Jubelsus i øregangene. Seier i Gaza!
*Kremt* Nuvel. Noe alle ville ha klart, sikkert. Moro var det likevel.

mandag, august 29, 2005

Den blå bilen

Tidligere har jeg med en viss uro iakttatt hvordan den røde bilen mystisk dukker opp der du minst aner det. Hvem som kjører den - og hvor den kommer fra - er fortsatt usikkert.

Men nå har en ny trussel dukket opp. Jeg snakker selvsagt om den blå bilen. Det ser ut til å ha begynt i Sverige, med novellen "Att döda ett barn."
"Den blå bilen kör liksom av sig själv. Han bara är. Han bara färdas."
Inne i den blå bilen smiler visstnok mannen og kvinnen til hverandre. Vi har alle lest denne novellen. Men nå har den blå bilen også kommet til Norge:

BA knytter den blå bilen til Citypark-drapet:
"Det gikk likevel lang tid før Kristiansen så en sammenheng mellom mannen han hadde sett i den blå bilen og drapet i parkeringshuset."

Det er altså ikke bare i Sverige at den blå bilen har herjet og brakt skrekk og frykt i sivilbefolkningen. Politiet står foreløpig med en mengde ubesvarte spørsmål.
"Den blå bilen var liten, kanskje en Fiat," skriver en innsender på nettsiden der de fortsatt diskuterer den mystiske Isdalskvinne-saken fra 1970.

Kanskje du kan hjelpe til å bidra til å løse gåten om den blå bilen. Dersom du søker på Google og setter setningen "den blå bilen" i anførselstegn, kan du være med på å finne nye detaljer.

Javel, se det

Bloggen er i gang igjen etter et halvår med intense omstillinger på vestfronten.

mandag, mars 07, 2005

En liten advarsel...

...i form av en knasende god sangtekst:


Well ever since I've walked
I've heard men talk
about the one that got away

I've heard old men call
I've seen young men crawl
For the one that got away

And in their darkest hours
You can hear them say

I'd give all I got
For just one more shot
At the one that got away


(Rainmakers - The One That Got Away)
(anbefaler sterkt lesning av resten av teksten
hvis du er yngre enn 50 år. Hvis over, dropp det,

du kan komme til å gråte.)

tirsdag, mars 01, 2005

Rabulist i marsfart

Det blir nå et langt og etterlengtet opphold på Bahamas, men så vil jeg plutselig være tilbake i folden. Min imaginære tilhengerskare har avfyrt sterke salver av savn og begråtelse over mangelen på drypp fra sokkelen.
Men så med ett, ærede horatiere, vil femtekolonnisten være tilbake. Fatt mot.

I dag undrer jeg meg over hvor ordet plattgatter egentlig kommer fra, men jeg har en teori:
Fiskens rektale deler kalles for "gatten". Og platt, tja, det er jo ganske flatt, egentlig. Og alle plattgattere (for dere som ikke vet det, en type trebåter) er jo helt flate i ræva. Eh, unnskyld, akter.
VG Nett følger ikke saken, Norsk Sokkel derimot, henger i snøret.
God vår, sommer og sensommer :)

Rabula Casa

tirsdag, februar 08, 2005

Meningsløse kjøp

Jeg sitter og ser vantro på en liten plastpakke fra Biltema, som bærer den smukke tittelen "Magic Rings". Denne lille pakken troner fortsatt uåpnet på skrivepulten min, til tross for at den ble kjøpt inn for over to måneder siden.

Ringenes magi har ingenting med Tolkiens forfatterskap å gjøre, det er snakk om små plastringer som er malt med fluorescerende farge, og er tenkt å sitte rundt H4-pærene i bilens frontlys.
Når du parkerer bilen om kvelden, vil dermed ringene fortsette å lyse i et blått selvlysende spøkelsesskjær.
Magisk.
Og ikke så rent lite harry.
Men jeg fant ut at jeg må ut med hele lykta for å få montert disse ringene, og da må jeg skru ut bilbatteriet på den ene siden. Nok er nok. Jeg har ennå ikke tatt meg bryet. Det skal jeg kanskje være glad for, sånn rent anseelsesmessig?

fredag, januar 28, 2005

Ik vermoord je met mijn theekop

Vin Diesel dreper med tekopp. Piker, vin og sang-resepten avgår ved døden, til fordel for te, vin og diesel.
Alt går galt når stjernene selv skal forsøke seg som produsenter eller regissører, og insisterer på å spille hovedrollen samtidig. Det blir litt sånn "Ulla mi trives best med Milo"-feeling over det hele. Hvorfor vil man seg selv så vondt?
Når en tidligere VM- og OL-vinner innen en av våre høyest skattede idrettsgrener, ender opp med å være kjent for å selge vaskemiddel sammen med en kokk fra Lom iført sauekostyme, tenker jeg: At han ikke heller forble en av heltene våre. Sånn som Wirkola.
"Hopp, sier æ. Hopp!"

Men Vin Diesel har forsåvidt ingenting å tape på å forsøke. Av pur nysgjerrighet, og muligens også en smule actionhunger, leide jeg "The Chronicles of Riddick", der han er co-produsent.
Jeg ble egentlig mest sittende og le høyt og godt av alle machotriksene jeg gjerne selv skulle hatt innabords. Actionfilm-klisjéene vi alle elsker og hater kommer tettere enn fridager i mai.

Når Riddick konfronterer en av de lekre bertene i filmen, skyver henne mot veggen, plasserer underarmen mellom bena hennes og dytter henne oppover, sier hun skjelmsk: "Are you going for the sweet spot?"
Den norske oversetteren fikk dette til å bli: "Skal du kutte pulsåren?"

Mest underholdende er likevel scenen der Riddick tar livet av en av fangevokterne sine på planeten Crematoria (!) ved å kjøre en tekopp inn i brystet hans. "Hæhæ, skal du drepe oss med en suppekopp?" ler fangevokteren, og alle med ham pruster og skratter.
"Tekopp," sier Riddick kjølig. "Det er en tekopp."
Jeg spilte scenen om igjen flere ganger, med forskjellige undertekster, og til slutt måtte jeg også ha scenen dubbet - på ungarsk: "Teásbögrével öllek meg." (Jeg dreper deg med tekoppen).
"Kopp, sier æ. Kopp!"

torsdag, januar 27, 2005

Hei? Men replay, da??

I gamle dager husker noen at det blinket en stor, hvit 'R' oppe i hjørnet når fabelaktige idrettsprestasjoner ble vist i replay (reprise er et dårlig norsk ord i så måte, siden det stort sett dreier seg om hele programmer som vises om igjen).
Fotballmål er alltid blitt vist om igjen på tv, og fra alle de gode vinklene.
For noen år siden begynte jeg å gå på kampene til Lillestrøm, og jeg husker veldig godt stemninga på Åråsen da et dundermål mot Viking ble vippa inn av en av de kanarigule etter en lynkjapp kontring.
Da satt jeg nemlig med nesa ned i programmet. Tabbe.
Jeg smilte likevel ubesværet, og satte meg godt til rette.
For nå kommer målet igjen, tenkte jeg.
Men det gjorde det jo ikke.

(Mitt apropos til Dagbladets
"Trodde virkeligheten var et pc-spill" )

onsdag, januar 26, 2005

Dette mener du i dag

... kunne godt vært navnet på de første sidene i Dagbladet og VG. Større og mer selvsagte premissleverandører til samtaler rundt lunsjbordet i de fleste norske bedrifter, finner man knapt.
I disse dager er vi alle blitt eksperter på ulven.
Det er vanskelig å imøtegå en fastrodd debattant over matpakka som har låst kjeven slik at det eneste ordet vedkommende klarer å uttale, er: "Utrydningstruet."
Med ett er Norge delt i to, og hissige samtaler skiller venn fra venn.
Arbeidsplassen, eller kafébordet for den saks skyld, forvandles til et Midtøsten i polardrakt.
Bønder hetser byfolk, og byfolk hetser bønder.

Meningsutvekslingen blir hos folk flest et "for eller imot ulv." For eller imot Israel, for eller imot palestinere. For eller imot fred? For eller imot bønder?

Er du for eller imot rovdyr?
Send sms: ROV JA eller ROV NEI til 1984
(kun kr 26,- pr mld)

tirsdag, januar 25, 2005

Før ulven skytes

... skal jeg levere følgende lapp i informasjonen på Oslo S, og be damen (det er alltid en dame?) lese opp navnene på tre kvinner som etterlyses av reisefølget sitt:

Ingunn Maa
Leah Meyellers
Blaire D. Banque



For alle svenskættede lesere vil vi nå gjenta setningen som vil tone ut i avgangshallen (hold for nesen, lat som du er infodamen og les høyt):
"Følgende personer bes melde seg til informasjonen: Ingunn Maa, Leah Meyellers og Blaire D. Banque...."

Virusblæ

Så er det ikke bare pc-en min som er utsatt. Jeg trodde lenge jeg var fullstendig uangripelig hva slikt tull som omgangssjuke og ymist anna angikk. Men de siste dagene har det bare verket i fingre, armer, ben og andre ekstremiteter, og kvalme og andre festlige ting (jeg gidder ikke gå i detaljer) har spilt ludo med kroppen min.
Noro-viruset er det visst jeg har fått. Javel. Bare å smile tappert, og glede seg til man kan få sove igjen.
I mellomtiden har jeg i det minste fått utkrystallisert tydelig hva jeg mener om ulven.
Det skal jeg dosere kraftfullt og tydelig om, bare jeg får slengt ut dette møkkaviruset!

søndag, januar 23, 2005

Den røde bilen

Mysteriet fortsetter.
Hvor kommer den fra?
Hva er hensikten med denne tilsynelatende tilfeldige katt- og mus-leken med norsk offentlighet?

Politiet har forgjeves forsøkt å avdekke identiteten til opphavsmennene bak denne doningens tilstedeværelse i alle samfunnslag.
Ingen vet helt hvordan, men...
Den røde bilen dukker stadig opp på nye, uventede steder.


Et lite knippe åsteder:

  • "Det kan være folk som har sett den røde bilen i Drøbak," skriver Østlandets Blad.
  • "Vi er nødt til å ha alt i skjønneste orden når den røde bilen kommer og henter posten," skriver Ukenytt, Nettavisen for Høyskolen i Agder.
  • "Du er den røde bilen," påstår VG.
  • BA gjør saken enda mer mystisk: "Da politiet lette etter innbruddstyver i en rød bil, fant de i stedet biltyver i en hvit bil."


onsdag, januar 19, 2005

Mens vi ennå er her

Fratatthet. Deprivasjon.
Denne følelsen som de fleste har kjent på, om ikke annet så når du som fattig student med ett forsto at kontoen var tom, og semesteret ennå ikke var skikkelig i gang.
Når du vet du ikke kan ta et skritt uten at sjelens taksameter går.
Pusten din består av kull, jern og skrik, og du føler at avmakt, sorg og til og med ildfrysende fysisk smerte hadde vært langt bedre fettere å slå leir med.

Som en fiskekrok som ubarmhjertig har pløyd seg hardt ned i huden. Det er ingen vei tilbake, annet enn smertens strenge eksersis. Mothaken vil ubønnhørlig sørge for enda større lidelse enn da kroken festet seg, men ut må den.
- En krise takles på følgende måte, sa mannstaleren Ed Cole (may he rest in peace - and presumably great joy):
"Du planlegger smerte, og så begynner du å gå. Så fortsetter du å gå. Du går til du er gjennom."

Men, som når du kommer inn i en varm fjellstue etter å ha gått den siste mila i piskende snø mot søkkblaute lår og stivfrosne kjaker:
Aldri smaker en enkel skål med ertesuppe bedre. Og krisene lærer oss vel kanskje å sette større pris på de fine tingene.
Og de fine menneskene vi har rundt oss.
Som vi av og til bare opplever som synåler under fotsålene, men som fortjener pene ord, ikke hogg og spark.
For plutselig kan livet stjele noen fra oss. Ingen vet hva morgendagen bringer, ingen vet hvor lenge vi har hverandre.

Det kan med ett være for sent å si noe fint.

tirsdag, januar 18, 2005

Penger til meg

- Hmmm, nå har man bevilget mer til bistand igjen...
   
Jeg har herved foretatt navneendring, og skal fra dags dato hete Overs Bistand.

Slik har jeg nemlig tenkt å innkassere en pen sum hver gang noen i vårt ganske land forteller at de har "penger til overs".
Fint, da skal jeg sende kontonummeret straks. For ikke å si prompte.

Riktignok har ingen særlig MYE til overs hver for seg, men til sammen skulle det da i det minste dekke mine faste utgifter.

"Men hvorfor skal du hete Bistand", da? sier du kanskje. Det skulle vel være innlysende, og det burde holde å henvise til følgende nyhetsartikkel:
  • 1,6 mrd mer til bistand
    - Dette er den største beløpsøkningen noen gang til bistand, sier statssekretær Olav Kjørven til TV 2 Nettavisen.

Norge er et land som hvert år gir gedigne summer til bistand. Eller til meg, nå da: O. Bistand. (Burde kanskje her skrevet hyldningsdiktet "O Bistand," men holder meg akkurat for god til slikt.)
Skulle Frp bli sittende ved roret fra og med neste stortingsvalg (Heaven forbid), kommer jeg sporenstreks til å skifte navn igjen, til Overs Eldreoguføre.

I våre dager kan som kjent folk skifte navn til hva som helst, ja du kan antagelig også få lov til å hete Anders Hvasomheelst (med en liten ortografisk uregelmessighet, så du for all del ikke blir misforstått (slik Espen Thoresen Hværsaagod kunne risikert dersom han hadde hett Værsågod).

(kort innpå: Mange har jo også litt penger til Gode, og atter andre legger penger til Side, så jeg burde muligens også ordne meg med to mellomnavn: Overs Gode Side Bistand. Men vet ikke helt. Det klinger liksom ikke helt godt. En stund lurte jeg også på om jeg skulle kalle meg Overs Uforutsette Utgifter, men etter nærmere undersøkelser, har jeg landet på at nesten ingen har penger til det.)


no comment


mandag, januar 17, 2005

NOSTALGI: Radiomorgen

Denne morgenen satt jeg ved kjøkkenbordet mitt og drakk kaffe og leste interessante ting. Plutselig kikket jeg opp på kjøleskapet og fikk et flashback til barndomshjemmet mitt. På toppen av vårt gamle kjøleskap hjemme sto det nemlig en Kurér Auto FM-radio fra 1964. Den hadde to antenner, og det var ALDRI skurr i mottaket. Hver morgen vi spiste frokost sto den på, og vignetten fra nyhetene klokken 0800 plinger ennå i hodet mitt. Morgendis ute, brødskive med brunost på de slitte, gamle fjølene oppå den brune voksduken, og pappa som kremter i gangen før han svipper ut for å skrape is på bilen.

Radioen som sto i stua, var en Sølvsuper 8 fra Tandberg (1962-64). Fattern hadde egensnekra høyttalere til denne.
Senere arvet jeg en Sølvsuper 12 av min mors onkel Per- med Radionette TK 600-høyttalere, (25 liters trykkammer med 60 watts spisseffekt, utstyrt med noen av datidens beste delefiltere). Uslåelig dyp basslyd fra den gamle forsterkeren, og med Queens "Seven Seas of Rhye" (fra albumet Queen II) snurrende på Philips-tallerkenen.
Dypt sukk. I dag bruker jeg fortsatt disse høyttalerne som supplement til tv-lyden.

Flere Radioer produsert i Norge v/ Norsk Radiohistorisk Forening

søndag, januar 16, 2005

DAGENS ORD: Å rangle

Med røtter fra lavtysk og gammelengelsk rangel/rankel (en stengel, egentlig).
Og hva gjør stengler flest? (for ikke å snakke om bengler)
Å rangle er på engelsk med århundrene blitt til:
1) "To rangle" - range about in an irregular manner. (Webster's Dict.)
2) å "tvinne seg rundt, bevege seg i irregulær retning", slik også vinranken gjør, den er jo en "tynn, slyngende stengel." Så heter da også slyngplanter "climbing or rangling plants" på engelsk.

Dagens norske direkte betydning av ordet er å "slentre, gå ustøtt, reke og streife". Forsåvidt er ordet i slekt med ord som "hangle" og "dingle", som betegner ustø bevegelser.

I verket "Dictionary of the Vulgar Tongue" fra 1811 er "rangling" (på engelsk) betegnende for en viss type oppførsel, nemlig å hengi seg til ymse eventyr med et bredt utvalg kvinner.
Den mest utbredte og overførte norske betydningen av dette ordet er å ture og svire, dvs ta seg en skikkelig rotbløyte, en real fyllekule, eller rett og slett bare være ute på byen evt. bygda.

Men i takt med ordets egentlige betydning, har jeg i alle år debatten har pågått (og pågått har den), hevdet at ingen kan være på en skikkelig rangel uten at han/hun i det minste har forlatt sitt eget husvære. Ingen kan sitte hjemme og rangle.

Avsporing uten språklig sammenheng annen enn den festlige:
Når dette er sagt, kan man godt sitte hjemme og være det som på latin heter rancidus (adv) - dvs motbydelig. Både med og uten alkohol i blodet.

fredag, januar 14, 2005

Saving private TMK

Sakset fra MSN:

Tor Michal sier:
Det står jo ingenting om meg. Da gidder jeg ikke lese mer.


Jeg kan ikke risikere å miste en av Sørlandets mest ihuga LOTR-forståere, bare fordi han ikke er nevnt i bloggen min. Heretter tror jeg han skal få en fast spalte.
With license to comment.

torsdag, januar 13, 2005

Karma, møbelpuss og sangtekster

Fra barndommen husker jeg så innmari godt den firkantede, røde flasken med JO-NI møbelpuss som sto i hjørneskapet hjemme. Glemmer aldri lukten heller, når mamma vippet den karakteristisk mot en fille, og gned den på sofa-armlenene i lakkert eik.
Lykke over all lykke, jeg fant ut at flasken ser kliss lik ut i dag, som på 70-tallet. Webskribenten hos JO-NI mistenker jeg imidlertid for å ha drukket litt av flasken, for html-siden heter "moblepuss", og i reklameteksten har vedkommende skrevet:
"Som det står på falsken, glans i hver dråpe." På falsken? Hva har Herodes Falsk med dette å gjøre?

Fra en av mine kjæreste plageånder, Astrology.com [nei, de slutter ikke å sende meg mails selv om jeg innstendig har oppfordret dem til å glemme meg. Forholdet er over.] har jeg i dag mottatt det kryptiske spørsmålet: "Hvordan vil Saturn virke inn på din karma?" Jeg kjører da ikke Karma, jeg kjører Passat.
Ikke spiller jeg på karma, heller. Jeg spiller på andres dårlige samvittighet, og på mitt Yamaha stagepiano.

Endelig fant jeg noen som kunne hjelpe meg med sangtekster fra 90-tallet. Nettstedet In the 90s tar mål av seg å forklare bakgrunnen for noen av 90-tallets sangtekster. Det er fint.
Jeg kjenner at jeg fortsatt har uforløst gremmelse hva idiotiske sangtekster angår. Kanskje jeg rett og slett bare må få det ut. Gammel sjel eller ei.

Kanskje jeg kan forskyve ansvaret over på en avstemning.
Stem her!

Gammel sjel...

... ble jeg kalt av en nyvunnet venn i går. Slikt er jo både flatterende og urovekkende. For joda.
Men gammel? Jeg kan jo ikke begynne å hytte geriatrisk og harmdirrende med nevene til alt som smaker av livsbejaelse når jeg bare såvidt er passert tredve?
Jeg skriver heller om dette, fordi jeg stanset meg selv i det jeg skulle forfatte noen linjer om de imbesille sangtekstene som preget mye av musikkbildet på 90-tallet.
Men ærlig talt. Nå skal jeg riste av meg morgengrettenheten og spise frokost. Heller det.

Så kan jeg jo trøste meg med at ingen kommer og arresterer meg for hva jeg skriver.

mandag, januar 10, 2005

Bharger

Bharg ['b:arg] - Trefotet, humørsykt middelklassevesen fra planeten Zwoopeh. Lever godt av bergverksdrift og treforedling, og barna er fritatt for all skolegang, etter en relativt kjent rettssak i solsystemet Kwang, nordvest for Hestehodetåken.

De unge bhargene reiser så rundt i universet for å spise frokost. Bharger har femten mager, så de spiser nesten ustanselig frokost. Levende skapninger blir omgjort til bær, som så igjen blir syltet i digre mortere som bhargene har med seg i sine melonformede romskip.
Etter et par timer med orgier i toast, syltetøy og bhargesaft laget av havvann og presset camembertost, reiser de som regel videre til neste sivilisasjon.

The sun also rises...

... men ikke i vest, vel? Tiden er inne for å mimre lett rundt fjorårets filmtabber.
Mormor lærte meg å huske forskjellen mellom soloppgang og solnedgang gjennom å sammnenligne solen med et lommeur:
"Solen går ned i vest, akkurat som lommeuret," smilte hun.

Men når Brad Pitt, som Akilles, våkner med Briseis en grytidlig morgen i Troja, stiger solen opp av havet(!). Troja lå som kjent på østkysten av dagens Tyrkia. Det er kanskje ikke så sexy å la solen titte opp over åskammene, Wolfgang Petersen?

36 andre tabber fra filmen Troja.
Flere Moviemistakes

fredag, januar 07, 2005

Double Dog Dare Ya vol. 2

Hvis Jean-Claude Van Damme hadde blitt kristen, ville han da ha skiftet navn til Jean-Claude Van Darn?
*undre*

(raskt innpå igjen: ...evt. Jean-Baptiste Fillern-Darn?)

torsdag, januar 06, 2005

DAGENS ORD: Skjerf

Skjerf ['Sjærrf] - opprinnelse: scirpus (lat.) - siv (tøystykke flettet av siv)
(utviklet parallelt med tyske, franske og engelske varianter 'schärpe', 'escarpe'/'escherpe' og 'scarf')
En amerikaner jeg snakket med synes forøvrig det var en underlig tradisjon vi hadde, dette å knytte en sheriff rundt halsen.
Jeg forklarte ham selvsagt at sheriffene her til lands er relativt bøyelige.

Bedre plass på bussen

I anledning Aftenpostens tabloid-lansering, legger jeg etter påtrykk fra enkelte snusmumriker i dag ut min egenproduserte "Bedre plass på bussen" - som jeg spilte inn da min daværende arbeidsgiver Romerikes Blad gikk over til tabloidformat, høsten 2002.
(Når skal Aftenposten ringe meg for avtale om leie av studio?)

Ordforklaringer til teksten:

Arne Krumsvik - daværende sjefredaktør i RB
Algarheim - grisgrendte farvann på Romerike
"Krumsviken" - koselig ment kjælenavn på sjefred.
ski - plankebiter som brukes på det hvite pulveret kalt snø i gamle dager.
laken - slang for broadsheet-formatet
pønta tre' - "pyntet treet" (urskaudialekt)


Mp3-filen:
Bedre plass på bussen.mp3

onsdag, januar 05, 2005

Vektføling

Jeg hadde min gamle venn Åsmund på tråden i dag.
Vi ringes omtrent en gang i halvåret. Men det kjennes som annenhver dag.

Det ble mimret, som seg hør og bør, som da han etter en lang mopedtur tilbake fra Sørlandet sommeren 1989 ble stående bom fast i et lyskryss på Tøyen klokka halv fem om morningen. Han hadde kjørt i tolv samfulle timer, og vektføleren i krysset slo ikke ut på Åsmunds fjærlette og antikvariske Tempo 50cc.
Etter å ha stått og ventet en halvtime på grønt, med forsiktig småsoving bak styret, lusket han seg over krysset på feriegass - etter å ha sett seg godt til både venstre, høyre og så venstre igjen.

DAGENS ORD: Å ro

Å ro har kommet fra det gammel-engelske "rowan", (bruken av ordet "rowboat" er fra 1538) og er også en tresort - "rowan" kommer igjen eg. fra norrønt, bedre kjent som tresorten "rogn" (fra samme stamme som ordet "rød"). Trevirket fra rogn er både seigt, hardt og glatt, og ble antagelig foretrukket som åre-materiale?

Note to self: Finn ut hvor ordet "åre" i betydning likt grue/ildsted egentlig kjæm i frå. Framifrå, kanskje?


tirsdag, januar 04, 2005

DAGENS ORD: Å kapre

Verbet "kapre" kommer fra hollandsk "kapen", som muligens egentlig er et frisisk ord "kap", hollandsk "kaap", som kanskje kan oversettes med "fribytteri, fangst, bytte". En annen tolkning går ut på at ordet skal henge sammen med hollandsk i betydningen "kope, stirre på, ligge på lur etter sitt bytte".


mandag, januar 03, 2005

Weird hotwired toast

Hvis man ikke har hørt den sjeldne innspillingen "Toast" av Weird Al (Yankovic) har man gått glipp av en særdeles minneverdig hyldest til brunsvidde brødskiver.

ristede smakebiter fra teksten:

I get up in the morning about six AM.
Have a little jelly, have a little jam.
Take a piece of bread, put it in the slot,
push down the lever and the wires get hot - I get toast.

chorus: Yeah toast...

Now there's no secret to toasting perfection,
there's a dial on the side and you make your selection.
Push from the dark to the light and then
if it pops too soon, press down again - make toast.

chorus: Yeah toast! (etc)

When the first caveman drove in from the dregs,
didnt know what would go with the bacon and the eggs.
Musta been a genious, got it in his head,
Plug the toaster in the wall, buy a bag of bread - make toast.

chorus: Yeah toast! (etc)


Hør hele her:
toast.mp3

søndag, januar 02, 2005

DAGENS ORD: Barbeque-saus

Som alle vet er dette et solid norsk ord. Uansett, jeg ble nysgjerrig, ok?

Det kommer fra spansk "barbacoa", den rammen du steker fisk på, opprinnelig fra indianerspråket Arawak (Haiti) barbakoa, som betyr "trehus". En grill så antagelig ut som veggen på et "luftig" trehus for indianerne? Altså, da de første grilldressbefengte nordmennene med Leiv Eiriksson i spissen kom dengende nedover New England-kysten.