lørdag, desember 27, 2003

SMÅTING: Teppenuppesoldater

Hvordan beskrive noe så smått og ubetydelig som f.eks. minnet om nuppene på teppet på det gamle gutterommet mitt? De små, ulne løkkene av slitte teppetråder som sto som små vaktposter på vegg-til-vegg-savannen og speidet etter fiendtlige hybelkaniner. Satte jeg meg ned på teppet, kunne jeg studere disse bevisene på slitasje, men ellers spilte de ingen avgjørende rolle for min oppvekst. Men jeg husker dem jo, når jeg tenker meg om. Det er et mysterium hvorfor hjernen min har tatt vare på dette sanseinntrykket.

lørdag, november 08, 2003

Hemmelig

Veldig hemmelig.
Allehelgensdag og sånt.

Tror ikke jeg gidder å skrive noe mer. Her.
Men bare for å huske dette. Sånn ca koselig :)

søndag, oktober 26, 2003

Hurra...

... jeg er på jobb igjen i A-pressen.
Men, vent. Jeg skal jo ikke skrive. I dag heller.
*superfrust*

tirsdag, september 09, 2003

SMÅTING: Husk å ta inn babyen

Hilde om de hittil ukjente utfordringene ved det å vente barn:

Jeg var gravid. Veldig gravid. En natt våknet jeg av at regnet slo mot bakken utenfor soveromsvinduet. Så hardt regnet det. Jeg veltet meg ut av senga, og vagget i høy hastighet mot ytterdøra – og ut på trappa. Jeg hadde fått det for meg at babyen lå ute i vogna – i hamrende regn. Da jeg kjente de store vanndråpene møte min frodige nakenhet – så husket jeg jo på at babyen ennå lå trygt forvart i magen min. Der og da bestemte jeg meg for å henge en lapp på ytterdøra etter fødselen: ”Husk å ta inn babyen for natten”. For sikkerhets skyld.


tirsdag, august 26, 2003

Verdens brus

Med en lang frakk skjulte han sin retning
Den var lysebrun og nedslitt
Av vind
Håret var av typen
"kan bli bedre"
Og han tuslet uten hast
med å komme inn
I hans hånd var det en flaske
Ganske vanlig type brus
Han var strevsom i sin tanke der han gikk
Og han så, men så samtidig
ikke verden
Den var rundt ham,
men han ofret ingen blikk


søndag, august 24, 2003

SMÅTING: Bråbrems

Min sjelefrende Jon Harald har bidratt med følgende erindring:

Hun gikk i klassen over meg på ungdomsskolen. Jeg syklet bak henne i en uendelighet. Plutselig en dag stoppet hun og kysset meg. Overstadig beruset med en hormonprosent høyere enn første rad på Chippendales satte jeg meg på sete og tråkket av gårde i sanseløst tempo frenetisk spyttende i et forsøk på bli kvitt smaken av sevje og sakko. Smaksløkene hadde skrenset inn i en sving uten rekkverk og fortsatte rett gjennom en usynlig vegg. Plutselig hadde jeg oppdaget en ny dimensjon. Motbydelig og pirrende på samme tid. Nyfiken og skrekkslagen bråbremset jeg videre i livet.


tirsdag, mars 18, 2003

Ydmyke menn i Norge

Lørdagen brakte meg nærmere en nesten umulig oppgave:

Skarptast sier:
vi lager lister
Skarptast sier:
hvis du har sansen for lister
Bård sier:
kjør
Skarptast sier:
Norges mest ydmyke menn
Skarptast sier:
1.
Bård sier:
eh... kommer ikke på noen
Skarptast sier:
Ludvig Karlsen
Skarptast sier:
på topp
Bård sier:
han er død
Skarptast sier:
Hm. Da er det ikke flere igjen.

Og der står vi egentlig. Finnes det noen ydmyke menn i dette landet, mon tro? Som ikke er døde?